Høringssvarene tikker inn til Nærings- og fiskeridepartementet. Et tosifret antall aktører har så langt gjort rede for sine synspunkter om stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen.
Bellona støtter forslaget til produksjonsområder og grunnideen i høringsnotatet om miljøstyrt vekst i oppdrettsnæringen, men mener at miljøkonsekvensstyrt kapasitetsøkning basert på én miljøparameter vitner om mangel på helhetstenkning.
Flere faktorer
«Vill laksefisk påvirkes av mange andre faktorer enn oppdrettsnæringen generelt og lakselus spesielt: sur nedbør, genetisk forurensing fra rømt oppdrettslaks, vassdragsreguleringer, direkte og indirekte klimapåvirkning, samt yrkes- og sportsfiske. Oppdrettsnæringen har også andre miljøutfordringer enn lakselusas påvirkning på oppdrettslaks, spesielt i et perspektiv som går lengre enn den umiddelbare fremtiden. Ved en femdobling i produksjonen frem mot 2050 vil det bli et ytterligere behov for nye, bærekraftige fôrkilder med lavt CO2-avtrykk, som ikke forårsaker overfiske av ville bestander eller konkurrerer med dyrking av mat til humant konsum. Det vil antagelig også skje en femdobling av næringsutslipp fra oppdrett», skriver miljøorganisasjonen i sitt høringssvar.
Kunnskapsgrunnlag
Storoppdrtter Marine Harvest peker på at et nytt system for kapasitetsjustering krever at en har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag å basere diskusjonen på.
«Vi har gått grundig inn i høringsmaterien, og mener at kunnskapsgrunnlaget for å fastsette ny modell og nye produksjonsområder er mangelfull», skriver Marine Harvests konserndirektør Kristine Gramstad Wedler.
Forutsigbarhet
Småoppdretter Øyfisk mener at slik høringsnotatet fremstår nå ikke tilstrekkelig ivaretar det overordnede ønske om forutsigbarhet.
«Det er på ingen måte klart hvilke virkninger det nye vekstregimet vil medføre, og Høringsnotatet etterlater en rekke grunnleggende spørsmål ubesvart og som er gjenstand for manglende utredning», skriver Øyfisk i sitt høringssvar.
Kunnskapshull
Alsaker-konsernet tar utgangspunkt i at Stortinget har gitt prinsipiell tilslutning til en ordning der lakseluspress skal være indikator for vekst eller reduksjon av produksjonen i et geografisk område.
«Ordningen er basert på en forutsetning om at det er sammenheng mellom lusenivå i oppdrettsanlegg i området og risikoen for at villaksen i området skal få uakseptable nivå av lakselus. Stortinget påpekte at det er vesentlige kunnskapshull knyttet til denne sammenhengen, og at det var «.. prematurt å etablere den foreslåtte modellen som endelig modell for produksjonsjustering i havbruksnæringen.» (Innst. 361 S 2014-2015 side 10). Senere er kunnskapshullene blitt bekreftet av en ekstern forskergruppe som slo fast at det «.. fortsatt mangler avgjørende kunnskap om sammenhengen mellom mengde lakselus i merdene og risiko for uakseptable nivå av lakselus på villfisk» (Rapport fra Havforskningsinstituttet nr. 14-2016 «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» utarbeidet av HI, NINA, Sintef, Akvaplan Niva m.fl.)», skriver Alsaker i sitt høringssvar som er ført i pennen av deres advokatfirkma Simonsen Vogt Wiig.
Negative konsekvenser
«Mekanismene som skal bestemme trafikklys og trafikklysets konsekvenser er knyttet opp mot modeller og beslutningsgrunnlag som ennå enten ikke foreligger eller ennå ikke er ferdig utarbeidet. Det foreligger per i dag ikke noen modell som utgjør et faglig forsvarlig grunnlag for innføring av en trafikklysordning som skal styre vekst og reduksjon av produksjon innenfor bestemte geografiske områder», heter det videre i brevet.
«Innføringen av et nytt system vil kunne få svært omfattende negative konsekvenser, og det er derfor helt avgjørende at systemet må være kvalitetssikret og faglig betryggende. Alsaker mener derfor departementet må arbeide videre med modellgrunnlaget og presentere det endelige og kvalitetssikrede resultatet i et nytt høringsnotat. Inntil dette er klart, må eventuell vekst eller reduksjon av produksjonen reguleres av dagens regelverk», mener Alsaker.
