Nordea‑analytiker Herman Dahl mener grunnrenteskatten og usikre rammevilkår har gjort utenlandske investorer langt mer tilbakeholdne til å investere i havbruk til havs.
Selv om regjeringen åpner for at større områder skal kunne tildeles havbruk til havs, og flere konsepter nå har fått regulatorisk avklaring, tror han at kapitaltilgangen vil være den største bøygen i årene fremover.
– Det er klart slike ting tar lang tid. Man skal utvikle disse konseptene, og så skal man finansiere dem. Det er jo også dyrt å utvikle dem, så det kan godt hende at man trenger litt finansiering i utviklingsfasen før man faktisk skal begynne å bygge stålkonstruksjonene, sier Dahl til iLaks.
– Litt ironisk nok så var det jo en del som tok det ordet for grunnrettet skatt for å oppdrette havs for å hjelpe til med å finansiere det. Hva tenker du om det?
– Det ville jo gitt noe risikoavlastning, men du er helt avhengig av å være 100 prosent trygg på rammevilkårene i veldig lang tid fremover. Når investeringene er så store, blir utslagene enorme hvis rammevilkårene endres, sier han.
Den nedsenkbare konstruksjonen til Utror kan holde en årlig produksjon på inntil 12.000 tonn laks. Illustrasjon: Aibel– Grunnrenteskatten skremmer utenlandske investorer
Dahl mener måten grunnrenteskatten ble innført på, har satt dype spor – særlig hos internasjonale investorer.
– Selv om man skulle fått en form for risikoavlasting, ville mange fortsatt vært bekymret, gitt måten grunnrenteskatten ble innført på. Norske investorer føler seg kanskje tryggere på hvordan norske myndigheter agerer, men utenlandske investorer vil stille store spørsmål ved hva rammevilkårene er fem eller ti år frem i tid.
Han legger ikke skjul på at kapitalmarkedet har endret seg.
– Det er ingen tvil om at investorene har blitt litt skvetne. Da må du ha et veldig godt forankret skatteregime og brede politiske forlik, slik at man ikke er avhengig av små vippepartier som kan endre mening.
Les også: Utrors nedsenkbare enhet skal kunne produsere 2,4 millioner laks til havs
– Vil gi full gass nå
Selv om flere prosjekter fikk regulatorisk gjennomslag i fjor, mener Dahl at det fortsatt er langt frem til kommersiell drift.
– De som fikk løsnet litt regulatorisk i fjor, vil selvfølgelig gi full gass nå og utvikle konseptene sine. Så det kan godt hende vi får litt mer kjøtt på beinet de neste 18 månedene. Men man vil nok ikke se noe særlig fisk derfra før inn i 2030‑årene.
I tillegg kommer de praktiske utfordringene ved å drive langt til havs.
– Offshore er man mer avhengig av værvinduer enn innaskjærs. Tidslinjene kan fort bli strukket, sier Dahl.
