Cargill har det siste tiåret jobbet med en ernæringsmodell for laks, som de skal bruke til å skreddersy fôrprogram til ulike strategier.
– Vi har tatt et stort sprang når det gjelder ernæringsmodeller, og hvordan bruke de til å lage gode fôr til oppdretterne. «Effective Energy» er et stort steg for oss, sier Synne Marte Andersen, leder for utvikling av vekstfôr i Cargill.
Hun sikter til fôrmodellen de har jobbet med de siste ti årene. Poenget er å skreddersy et fôrprogram for hver oppdretter – som kan tilpasses hver enkelt lokalitet. For å få til dette tar de utgangspunkt i data om lokalitetens geografi, temperatur og historikk – blant annet.
– Vi har troen på å bygge opp og samle inn data, og ta kunnskapsbaserte beslutninger ut fra et stort datagrunnlag, sier Andersen.
Fra forskningskarene i Dirdal
Prosjektet begynte i forskningskarene i Dirdal, som ligger ved Høgsfjorden i Rogaland. Der blokket de ut kapasiteten i to år for å fokusere på første steg i ernæringsmodellen, og så på ulike kombinasjoner av næringsstoffer, gjennom livssyklusen til fisken.
– Den nye modellen gir mulighet til å skape verdi gjennom for eksempel bedre tilvekst, lavere fôrkostnad, eller bedre bærekraft og lavere avtrykk, og finne en balanse mellom ulike KPI-er (key performance indicators). Så kan man sette inn innsatsen der man faktisk ser effekt, sier Andersen.
Cargills innovasjonssenter i Dirdal: – Vi så på ulike kombinasjoner av næringsstoffer. Der fokuset tidligere var på protein og fettforhold, har vi nå brutt det videre ned og sett på mengde, og samspillet av ulike nitrogenholdige komponenter i fôret, sier Synne Marte Andersen. I en forlengelse kan modellen tilpasses ørret, men den er utviklet med data fra laks. Foto: CargillOm en oppdretter for eksempel ønsker fem prosent økt tilvekst, er det ulike kombinasjoner i fôret som kan gi den effekten, forklarer hun. Men disse kombinasjonene vil også ha ulik innvirkning på ting som pris og bærekraft.
Én strategi kan gjerne gi bedre tilvekst hos fisken, men høyere pris og fôrkost, eller negativ effekt på bærekraft. Slike ulike hensyn må derfor veies opp mot hverandre, ut fra oppdretterens mål.
– Ulike faktorer påvirker kostnadsbildet, for eksempel: Om vi får en fisk til å bli større på et tidligere tidspunkt med riktig fôr, i en periode med stort lusepress i et område, kan man unngå lusebehandlinger eller ha færre behandlinger. Det kan bety en stor kostnadsbesparelse, sier Andersen.
Ikke «one size fits all»
– Det er ikke sånn at det er ett bestemt fôr som passer best i enhver situasjon. Vi bruker modellen for å veie ulike alternativer opp mot hverandre, og se på hva som taler for og imot, sier Andersen.
Hovedmarkedet til Cargill strekker seg helt fra sør til grensen mot Russland i nord. Det gir store forskjeller i hvilken temperatur, vær og lysforhold fisken lever under, som igjen påvirker ernæringsbehovet. Beslutningsverktøyet er utviklet for å hente inn informasjon om hver enkelt lokalitet, og for å kunne sammenligne ulike fôrprogrammer og deres effekt på laksen.
– Nå står for eksempel en fisk langt nord i sjø på rundt to grader og i mørke hele døgnet, mens en fisk på Vestlandet har ti grader og lys åtte timer om dagen. Dette påvirker fôrinntak, metabolisme og hvordan fisken utnytter næringsstoffene, sier Andersen. Bildet er ment som illustrasjonsfoto fra et oppdrettsanlegg langt nord, og er ikke relatert til saken. Illustrasjonsfoto: Grieg Seafood Finnmark– Vi ser blant annet på ting som fôrinntak, tilvekst, fôrfaktor, slakteutbytte og bærekraftsavtrykk – sammenligner dette med oppdretteres KPI-er og diskuterer sammen med dem hva som blir riktig strategi for den enkelte lokalitet, sier Andersen.
Mer innsikt med KI
– Vi ser for oss at man med økt digitalisering og bruk av kamera vil ha mer innsikt fra merdene, med ulike velferdsindikatorer og så videre. Å utvikle modellen til å hele tiden ha tydeligere prediksjoner på fôreffekt, fiskehelse og velferd, er en visjon vi hele tiden jobber mot, sier Andersen.
Cargill samarbeider nå med en pilotkunde, der de ukentlig sammenligner veksten opp mot KI-data (fra kamera), og ser om det er en god match med dataene fra felt. De har for øvrig gjennomført tidenes største valideringsprogram i felt, forteller Andersen.
– Vi har jobbet lenge med å utvikle nye ernæringsmodeller og sette det i et system som lar oss sammenligne fôr på en rask og effektiv måte. Vi har gjort karforsøk i Dirdal i flere år, og fulgt opp med feltforsøk og et enormt valideringsprogram for å teste modellene på ulike lokaliteter, sesonger og gjennom hele produksjonen, for å se at effekten fra modellen korrelerer med det vi ser i felt, sier Synne Marte Andersen. Her med kommunikasjonssjef Kjartan Mæstad. Foto: Tina Totland Jenssen– Fremover utvikler vi en portefølje med tilgjengelige fôr, som vil dekke ulike mål under ulike situasjoner og vil ligge klar til produksjon, slik at vi sammen med oppdretter raskt kan tilpasse et fôrprogram for hver lokalitet. Det gjør at vi må ha flere fôrartikler og ulike typer fôr, noe som skaper utfordringer i produksjonen med mer stopp og start. Her jobber vi med å finne en god balanse, slik at vi klarer å hente ut verdien hos oppdretter på en måte som lar seg gjennomføre i praksis, sier Andersen, og understreker:
– Vi skal ikke ta ut noe som er viktig for fisken, det må være sunn og robust fisk i bunn. Det handler om å finne de riktige periodene for når man skal investere mer i fisken gjennom fôret, og se på hva man får igjen for å endre fôrsammensetningen.
