– Det er litt forskjellig fra brønnbåt, fordi det er et begrenset antall tonn som blir levert. Historisk sett har det vært tre leverandører i fiskefôr, og markedsandelene har vært jevnt fordelt. Skretting har vært størst, med 35-40 prosent, EWOS nummer to, 30-35 prosent, BioMar rundt 20. Det har vært en straight forward fordeling blant rederne, forteller Ove N. Vilnes, rederen som eier og driver Artic Shipping.
Førderederiets lett gjenkjennelige blå fartøyer går på lange kontrakter med fôrprodusenten EWOS.
– Eidsvåg på Frøya har alt av Skretting. Vi har EWOS i sør, mens Sjøtransport Rotsund kjører i Troms. For BioMar har NSK Høydal og Nyksund og så er det Vågsund til Bio Feeder og Borgenfjord til Stornes, forklarer han videre.
Lange avtaler
De rederiene syv rederiene som frakter fiskefôr langs norskekysten omsatte for 664,7 millioner kroner i fjor. Av dette satt de igjen med et driftsresultat på 101,2 millioner kroner.
Overfor iLaks understreker Vilnes at dette markedsegmentet ikke er preget av knallhard konkurranse om de lange fôrfrakteavtalene.
– Det har ikke vært en konkurranse. Skal de ha nye båter, snakker de med de eksisterende rederne. Så en kan nesten si at fiskefôrtransporten er på 5-6 hender. I et 20 års perspektiv har det vært slik. Men dette er endret etter at Marine Harvest kom inn.
To båter
Da Marine Harvest Fish Feed åpnet sin nye fôrfabrikk på Valsneset i Bjugn i fjor sommer, var det trondheimsrederiet Egil Ulvan Rederi som fikk en avtale på to båter.
– Det er ikke noen konkurranse mellom rederiene. Vi kjører for Marine Harvest, det er en som kjører for Skretting, en for EWOS og så en for BioMar, sier skipsreder Egil Ulvan til iLaks.
– Vi har hatt omtrent samme overskudd hvert år. Det er en kombinasjon av de rutebåtene vi driver. At vi hadde litt høyere inntekt skyldes at vi har fått to nye båter i fjor. Den ene var i drift i bare deler av året, påpeker han.
Båtene han snakker om er de to fôrbåtene til Marine Harvest, With Marine og With Harvest. Disse går på kontrakter på ti år.
– Det er lange kontrakter.
– Utfordringene var at vi fikk to nye båter som vi har innkjøring på.
– Men det går greit nå?
– Ja, nå går det greit, sier Ulvan.
Ikke som brønnbåt
Greit går det også for Artic Shipping.
– Vi fikk levert et Artic Fjell i fjor og Sjøtransport fikk levert Rubin. Det var to søsterskip. Men det er ikke i nærheten av de ratene som det er på brønnbåtsiden. Vi kom greit inn i 2014, men når en bygger båter, er det klart en ikke får med hele driftsåret, påpeker Vilnes.
– I vår verden er det et ratenivå som er helt noe annet enn de har på brønnbåtsiden. Det er ikke samme økonomien i fiskefôr som i brønnbåt, men vi har hatt en stabil langsiktighet. I 2006 produserte vi omlag halvparten av det vi har i dag på fiskefôr. Det er svingninger og små marginer, men vi har klart å dekke opp. Jeg vet ikke hvor mange fôrbåter som er blitt bygget de siste ti år, men det kan ikke være mer enn ti båter. Det er det som er kontrahert på ett år i brønnbåtflåten.
– Men det har gått greit egentlig. Vi har også en båt som tar råvarer inn, en kombibåt. Det er vi alene om, avslutter Vilnes.
