– Det har vært en dramatisk økning i bruk av kjemiske lusemidler, sier Tor Einar Horsberg, professor ved Institutt for mattrygghet og infeksjonbiologi ved Norges Veterinærhøyskole.
Eksplosiv økning
Under dagens luseseminar i regi av Sea Lice Research Centre presenterer han en real hockeystick-graf. Den viser at bruken av kjemiske lusemider som Salmosan, AlphaMax, BetaMax, Slice er blitt mer enn syvdoblet siden 2008. Og med den radikale økningen følger risiko for nedsatt følsomhet og resistens for lusemidlene.
– Resistenssituasjonen er blitt fulgt over mange år, sier Horsberg videre. Siden 2013 er den blitt målt av såkalte bioassay, som identifiserer og evaluerer parasittene.
Nedsatt følsomhet
Resistens mot det kjemiske middelet hydrogenperoksid er særlig utbredt i Midt-Norge, men også i Sunnhordland og nordlige deler av Rogaland.
Horsberg har forsket på lakselus på molekylnivå for å finne årsaker til nedsatt følsomhet mot lusemidler.
– Det er 43 forskjellige mutasjoner i genet som kan lede til resistens, sier han.
– Hvis vi ser på dynamikken i resistensutvikling: Den kan være treg i 15-20 år, eller den kan utvikle seg ganske fort, sier han, og viser en illustrerende graf som viser hvor raskt resistensen mot kjemiske lusemidler nå utvikler seg langs norskekysten.
Ikke noe håp
– Den sikreste vei til å stoppe all resistens er å drepe all følsom lakselus. Gjør du det ikke, vil du gradvis utvikle resistens – det er kun et spørsmål om tid.
– Er det noe håp? spør han.
– Jeg vil si at det ikke er noe håp for lusekontroll basert på utelukkende kjemiske behandlinger, sier han, og tar til orde for ikke-kjemisk lusebekjempelse og innovative grep for å få bukt med den brysomme lakselusen.
