Ifølge EU-kommisjonen har Cermaq, Grieg Seafood, Lerøy, Mowi, SalMar og Bremnes Seashore brutt EUs konkurranseregler, i det de kaller en «kartellsak».
Påstanden går ut på at selskapene ifølge EU har samarbeidet om å vri konkurransen i EU-markedet for spotsalg av norsk oppdrettslaks, og dermed brutt konkurransereglene.
Europakommisjonen har sendt ut en erklæring om dette til de seks selskapene, opplyser de i en pressemelding.
Utvekslet sensitiv informasjon?
Kommisjonen er bekymret for at de seks lakseprodusentene mellom 2011 og 2019 har utvekslet kommersielt sensitiv informasjon knyttet til salgspriser, tilgjengelige volumer, salgsvolum, produksjonsvolum og produksjonskapasitet, samt andre prissettingsfaktorer.
De mistenker at målet med den påståtte oppførselen har vært å redusere den normale usikkerheten i markedet for spotsalg av norsk oppdrettslaks i EU.
Nekter for kartell-oppførsel
Mowi, Grieg Seafood, SalMar og Lerøy har publisert børsmeldinger der de bestrider Europakommisjonens påstander. Grieg nekter for brudd på reglene eller for konkurransebegrensende oppførsel, og melder at de vil utøve alle sine rettigheter til forsvar.
Lerøy avviser bestemt anklagene fra EU-kommisjonen.
– Lerøy Seafood Group er dedikert til etterlevelse av konkurranselovgivningen og konkurrerer hele tiden hardt for å tilby kundene markedets beste produkter og betingelser, fortsetter de.
Mowi nekter også for at det har vært noe brudd på konkurransereglene. Børsyndlingen SalMar er på linje med de andre selskapene uenig i EU-kommisjonens anklager.
– SalMar er sterkt uenig i Kommisjonens foreløpige vurdering, og vil redegjøre for SalMars syn i et grundig tilsvar, er deres umiddelbare reaksjon.
Bremnes skriver i en e-post til iLaks at de tilbakeviser brudd på konkurranseloven.
– Vi er ikke kjent med noen form for konkurransevridende atferd hos oss eller noen av våre datterselskap, uttaler de.
Kan få sviende bot
Påstandene er en foreløpig vurdering fra EU-kommisjonen, som legger opp til en formell etterforskning. Dersom EUs foreløpige oppfatning bekreftes, vil selskapenes oppførsel være brudd på EUs traktater som forbyr karteller og annen restriktiv forretningspraksis.
Dersom selskapene blir felt for lovbrudd, kan de risikere bøter på inntil ti prosent av den årlige omsetningen. Selskapene har rett til å komme med sitt forsvar først, og Europakommisjonen påpeker at erklæringen i seg selv ikke avgjør utfallet av en etterforskning.
Den påståtte konkurransebegrensende atferden gjelder kun salg på spotmarkedet til EU, i motsetning til salg basert på langsiktige kontrakter, skriver kommisjonen.