Ingen oppdrettslaks funnet i Altaelva i 2023.
Siden 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene i Vest-Finnmark samarbeidet med Norsk institutt for naturforskning (NINA) om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. Det har vært en positiv utvikling i begge disse viktige lakseelvene i løpet av de elleve sesongene prosjektet har vært kjørt.
I sportsfiskeprosjektet var andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva 0,2 prosent og 0 prosent i Altaelva. I 2022 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 1,5 prosent, ifølge Vitenskapelig råd for villaksforvaltning (VRL). Det er analysert henholdsvis 485 skjellprøver i Altaelva og 547 skjellprøver i Repparfjordelva, ifølge en pressemelding.
Etter kvalitetsnormen for villaks, har den genetiske integriteten for Altalaksen bedret seg. Den har gått fra dårlig til moderat i perioden overvåkingen har blitt gjennomført VRL.
Avgjørende
– Jobben fiskerne gjør ved å levere inn skjellprøver er helt avgjørende for å få god oversikt over situasjonen i Altaelva, sier Vegard Ludvigsen, daglig leder i Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI).
– Den positive utviklingen er vi svært fornøyd med, og forventer at oppdrettsselskapene holder intensiteten i arbeidet mot rømming. I 2023 var det null oppdrettslaks i Altaelva, og det er der vi skal være.
Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI, Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening (VJFF), Cermaq, Grieg Seafood og SalMar. Fiskere i de to elvene oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fiskes i elven. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks.
Analyse
– Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. At vi nå kan vise til en meget god situasjon over mange år handler om summen av alle de store og små tiltak som oppdretterne har jobbet med i denne perioden. Denne jobben må vi bare fortsette – hver eneste dag, sier Roger Pedersen, samfunnskontakt Grieg Seafood Finnmark.
NINA har hele veien hatt det faglige ansvaret og foretatt analysene av skjellprøvene. Der kan forskerne fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på strukturen på årringene i skjellet. Alle som sender inn skjellprøver vil få en SMS som forteller om dette er en villaks eller ikke, men også alder på villsmolten da den forlot elva og hvor mange år den har vært i sjøen før den ble fanget.
– NINA har forsket på Altalaksen i mange tiår, hvor genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks er ett av flere områder som vi har jobbet med. Etter at dette prosjektet ble satt i gang, har vi fått et større og sikrere datagrunnlag for å kunne si noe om utviklingen av rømt oppdrettslaks i de to elvene, kan seniorforsker Tor Næsje fortelle.
– Resultatene fra dette prosjektet har gått i riktig retning, og vi ber samtidig fiskerne at de fortsetter å sende inn de viktige skjellprøvene, sier Næsje.
