Bellona mener det er umulig å eliminere behovet for medikamentell behandling i lakseoppdrett. Ifølge Sjømat Norge det vil være galskap å ikke kunne ha det i beredskap.
For på tross av at Bellona i sitt høringssvar har uttalt at de ønsker et totalforbud mot utslipp, var seniorforsker Kari Torp klar på at det vil være konsekvenser ved å slutte med medisinske behandlinger helt.
– Oppdrett er storskala intensiv husdyrproduksjon, og der vil man egentlig ikke kunne eliminere behovet for medikamentell behandling. Selv om man klarer å redusere forbruket når det gjelder lusemiddelbehandling, så vil det sannsynlig være behov for å bruke ulike medikamenter fremover. Men da må vi tenke nytt på hva vi gjør med midlene etter bruk, sa Kari Torp, seniorforsker havbruk i Bellona.
Foran en fullstappet forsamling på Litteraturhuset i Bergen under debatten om medisinsk lusebehandling har en fremtid, medgikk både Akvaplan Niva og NORCE at det er mye man fremdeles man ikke har kunnskap om hva gjelder effekten av legemidler og hydrogenperoksid i felt.
Bruken av legemidler i oppdrettsnæringen har gått drastisk ned de siste årene. I høringsforslaget til Regjeringen kan så mye som 50 prosent av anleggene bli berørt av et forbud.
Sjømat Norge mener at man ved å gjøre drastiske innstramminger i regelverket nå vil risikere å ødelegge for den gode trenden man er inne i ved å redusere bruken av legemiddelet.
– Veldig mange vil kunne klare seg gjennom et helt utsett uten bruk av legemidler, men det er ikke dermed sagt at vi ikke trenger å ha det tilgjengelig. En av grunnen til at vi bruker hydrogenperoksid i merd fremdeles er at det er effektivt og velferdsmessig forsvarlig å bruke, sa Ketil Rykhus, fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge.
Økt rekefangst siden 2012
Siden hydrogenperoksid ble introdusert i større skala i 2012, har rekefangsten gått opp viser tall fra Norsk Råfisklag.
I høringssvarene er det bred enige om at forskningen på reker og rekebestander er det et enormt potensial til å øke kunnskapen, og redusere usikkerheten av de tiltakene som blir iverksatt.
Rykhus fikk støtte fra Stian Aaen, lakselusforsker i Solvay, da han ble spurt om den foreslåtte reguleringsendringen er forhastet.
– Konsekvensene er at man står uten metoder å bruke mot behandling av lusen. Hvis fisken er svak kan man bruke veldig få av de mekaniske metodene uten å risikere økt dødelighet. Vi er opptatt av er at man skal ha flere metoder tilgjengelig. Da stiller vi oss undrende til at man har kommet dit at man skal ta bort den mest skånsomme, som er merdbehandling, sa Aaen.
Han mener situasjonen vil være spesielt kritisk ved et AGD-utbrudd.
– Ved et AGD-utbrudd vil hydrogenperoksid være et av to midler man kan bruke. Ved et forbud vil næringen da stå uten de verktøyene vi fra før av har opparbeidet oss. Det tror vi er veldig uheldig, sa Aaen.
Ansvaret ligger hos myndighetene
Rykhus mener det er helt avgjørende at de kravene man blir pålagt fra myndighetene er riktige. Forskningsinstitusjonene er tjent med å kommunisere hvilken usikkerhet som foreligger. Han mener myndighetene har et ansvar å utforme et regelverk som er proporsjonalt med miljøpåvirkningen, og hvilken sannsynlighet det er for negative skadevirkninger i felt.
På direkte spørsmål om det er mulig å drive oppdrett av laks uten medisinske behandlingsmetoder, ville heller ikke forskningsinstitusjonene utelukke at det vil være et behov for legemidler også i fremtiden.
– Næringen har gitt svar på det selv, bruken har gått ned ganske dramatisk. Det er vel etter hvert fordi det ikke virker på grunn av resistensutvikling, sa forskningssjef i NORCE, Hans Kleivdal.
Akvaplan Niva oppfordrer næringen til å ta en «nasjonal dugnad» for å få ned bruken av legemidler ytterligere.
– Det er komplisert spørsmål å svare på, næringen har enkelte steder vist at fått det til. Spørsmålet om det er mulig å drive oppdrett av laks uten medisinske behandlingsmetoder, er det opp til myndighetene å svare på, sa Gro Refseth.
