Hvorfor vil AKVA group være bank for de landbaserte oppdretterne?

Kommentarer
0

Flere leverandørbedrifter påtar seg jobben med å skaffe finansiering til landbasert oppdrett. Det kan straffe seg.

Det var høykonjunktur. Lakseprisene var de høyeste på seks år. Fôrselskapene kjempet med nebb og klør om å få levere til oppdretterne. Et av verktøyene de brukte var fôrkreditter. Stadig lengre betalingstider for oppgjøret – med pant i oppdrettselskapenes balanse. De ble etterhvert store kreditorer.

Men i løpet av 2001 begynte lakseprisen å svekke seg. De to neste årene ble katastrofalt svake. Lakseprisen gikk til bunns. Tungt belånte oppdrettere misligholdt gjelden sin. Noen av dem ble overtatt av kreditorene.

– Vi skal ikke være bank for oppdretterne, sa daværende EWOS-sjef Kjell Bjordal bestemt.

Aslak Berge

EWOS strammet nå kraftig inn på fôrkredittene. Men morselskapet Cermaq hadde allerede, som stor kreditor, reelt sett hånd om kundene Follalaks og Aquascot. Konkurrenten BioMar var i samme situasjon, og tok over aksjemajoriteten i Sjøtroll.

Det var ikke en ønsket måte å vokse i oppdrettsleddet. Det var primært en måte å sikre sitt tilgodehavende.

Koker
To tiår seinere koker det igjen i oppdrettsnæringen. Men i mangel av muligheter for organisk vekst, velger mange aktører å ta laksen på land. En virksomhet som er vesentlig mer kapitalkrevende enn oppdrett i sjø. Det skorter ikke på prosjekter. iLaks har kartlagt 100 selskaper som sikter på en samlet lakseproduksjon på 2,5 millioner tonn.

Flaskehalsen er kapital. For disse selskapene har et enormt kapitalbehov. Grunnet den høye finansielle og biologiske risikoen i oppdrett på land, har bankene i stor grad takket nei. Dermed må aktørene, som for torskeoppdrett for 10-15 år siden, leite etter penger i egenkapitalmarkedet.

En annen mulighet er å få finansiering fra leverandørene. For nettopp flaskehalsen innen finansiering stimulerer leverandørene av kar, pumper og slanger til å skyte inn penger. Skretting-eier Nutreco er allerede med på eiersiden i flere landbaserte oppdrettselskaper. AquaMaof er tungt inne i flere prosjekter. Det er også AKVA group.

AKVA group på jobb ved Sande Settefisk i Sandane. Foto: Aslak Berge

I går ble det kjent at AKVA group gir et konvertibelt lån på fem millioner dollar til AquaCon, som vil bygge tre oppdrettsanlegg i USA. Selskapet har allerede brukt samme modell for å delfinansiere et oppdrettsanlegg i Shanghai. Samtidig får AKVA group finansiell støtte fra en ny strategisk aksjonær, Israel Corp., som vil bidra til å finansiere AquaCon og andre lignende prosjekter.

AKVA group vil være bank for oppdretterne, på samme vis som Nutreco og AquaMaof.

Kredittrisiko
Tidligere Nutreco-sjef Knut Nesse sitter ved roret i AKVA group. Ingen trenger å betvile hans kompetanse for å håndtere fôrkreditter fra sin tid i Nederland. Men han har definitivt ikke en like stor kredittavdeling hos sin nye arbeidsgiver.

Knut Nesse. Foto: Trine Forsland

Å produsere teknologisk avanserte og lønnsomme landbaserte oppdrettsanlegg har vist seg å være svært så krevende. Foruten teknologisk risiko tar AKVA group nå også på seg kredittrisiko.

At AKVA group vil bidra med finansiering vil utvilsomt tiltrekke seg flere ordrer. Samtidig er det grunn til å spørre seg om selskapet har tilstrekkelig kompetanse på dette fagfeltet – og behov for å blåse opp egen balanse.

For det er ingen tvil om at høykonjunkturen innen landbaserte lakseanlegg kan komme til å kjølne betydelig ned fra de brennhete nivåene vi har sett de siste to år. Forsmaken har vi allerede fått servert ved børskollapsen i dette segmentet anført av markedsleder Atlantic Sapphire og Skretting-kunden Proximar Seafood. Kreditorene bør tenke seg vel om – hvis de ikke også vil bli oppdrettere.