– Hvorfor skal vi legge det i Norge?

Nyheter
816

– Kan lukkede anlegg erstatte dagens åpne merdproduksjon i norsk fiskeoppdrett? Det er den aktuelle problemstillingen Frode Mathisen, prosjektleder i Grieg Seafood, har fått servert av First Tuesdays samarbeidspartner Deloitte.

Han bør vite hva han snakker om. Hamarmannen har jobbet med lukkede anlegg i oppdrettselskapet Grieg Seafood siden 2007.

– Lukkede anlegg blir det mer og mer krav om. Stort sett fra miljøorganisasjoner, men også politiske partier. Selv venner spør meg: Hvorfor går dere ikke over til å produsere alt i lukkede anlegg? Det er et enormt fokus på dette, sier han.

Mange typer
Først understreker han at det er ekstremt mange varianter av lukkede anlegg for produksjon av fisk.
– En typisk norsk merd har en gjenomstrømning. Den er åpen, og slipper ut den dritten som fisken slipper ut, sier han udiplomatisk.

– Det finnes anlegg med gjennomstrømning i kar i sjø, semi-lukket, som må pumpe det inn fra vannet som ligger rundt. Dette er fortsatt på prøvestadiet. Men erfaringer fra andre land viser at dette ikke har vært suksessrikt.
Flytende enheter i vann er ikke spesielt lukket. En må pumpe inn så mye vann, og alt dette må ut igjen. Alle næringssalter vil gå rett ut i sjøen igjen, sier han, og legger til at om en får sykdom i merden vil det spre seg.

– Det blir ikke rømningssikkert fordi du lukker det sier han og viser til havarier i offshore. – Havarier vil skje, sier Mathisen, og peker på at størst risiko for rømming knyttes til overføring av fisk fra brønnbåt.

– Jeg personlig har ikke veldig tiltro til at lukkede anlegg i sjø blir valgt i fremtiden.

Resirkulering
– Et annet alternativ er å lukke det helt. Vi tar det på land. Vi resirkulerer vannet nesten 100 prosent. De beste anleggene våre i Grieg idag kjører 99,9 prosent resirkulering. Da kan jeg sette inn UV og desinfeksjon, og kan sette på nesten hva som helst av rensing av avløpsvannet. Det høres fantastisk ut, det er det i og for seg. Så langt produserer vi fisk opp mot 500 gram, sier han.

Samtidig viser han bilder av det store resirkuleringsanlegget i Adamselv i Finnmark, som kan produsere opp til 12 tonn fisk per dag på en eiendom på åtte mål.

– Det er flere matfisk-anlegg på land idag: Langsand Laks og Danish Salmon i Danmark, Namgis First Nations i Canada. I går så vi på iLaks at det var vanntrøbbel på Langsand Laks. De av oss som har vært der, har visst dette lenge, sier Mathisen.

– Det er ikke bare å produsere fisk i sånne system. Produksjonskostnaden er høyere enn det en klarer i norske merder i dag – og vil nok være det i lang tid fremover. Vi kan lære å minimere utslippene, men det er ikke nødvendigvis negativt, sier han og peker på anledningen til å bruke dette som «fin gjødsel».

Løse påstander
– Det florerer med løse påstander om å lukke produksjonen, sier Mathisen. Han illustrere dette med et bilde som viser at Norges lakse- og ørretproduksjon er nær fem ganger større enn kjøttproduksjonen.
– Det er en enorm produksjon. Alt dette vil vi lukke inne. Skal alt dette på land, trenger en 200 millioner kroner per anlegg. Vi må investere 110 milliarder kroner for å erstatte det som står i sjø. Vi trenger 66 kvadratkilometer landareal. Det betyr at en må heldekke Askøy med landanlegg. Jeg kan love det blir et rabalder uten like. Skal vi samle alt slammet, får vi 90.000 lastebillass med slam. I sør kan det brukes til gjødsel, men det vil ikke fungere i Finnmark. Jeg tror det er bedre å la alger og sjøen ta hånd om dette.

Han tar til orde for en realitetsorientering i debatten rundt lukkede anlegg.
– Det er ikke realistisk å lukke dagens produksjon. Det blir for stort omfang. Men det vil komme enormt mye mer ved at en tar større deler av produksjonen på land: Redusere produksjonstiden i sjø, redusere smittepress, lusepress.

Betale for konsesjoner?
– Hvis det skal komme lukkede anlegg må konsesjonssystemet endres. Det er i hvertfall lite sannsynlig at noen vil kjøpe konsesjoner. Og hvorfor skal vi legge det i Norge? Fortrinnet vårt er den tempererte kystlinjen. Vi bør jo heller legge det i Asia, det er der folk vil spise fisk. Jeg er en stor fan av lukkede anlegg, men om vi skulle bygge det vil jeg heller gå til styret i Grieg Seafood og be de om å bruke en milliard i Asia.

Så fremhever han markedsperspektivet ved storskala og tetthetsbestemmelse i lukkede landanlegg – tilsvarende et stort produksjonsanlegg for kylling.
– Hva skjer når vi produserer 100 kilo per kubikk, og sammenligner det med den fisken som går i fin sjø i Lofoten? Jeg tror vi undervurderer hva markedet sier. Hva vil kundene si når de ser fisken i sjøen ved Nordkapp, versus fisk i et lukket anlegg. Jeg tror det kan bli en utfordring, avslutter han.