Synkende antall atlantiske villaksstammer har forundret forskere de siste 20 årene. En ferskt EU-finansiert forskningsprosjekt har produsert noen overraskende resultater. SALSEA-Merge, den europeiske grenen i SALSEA prosjektet, har levert et viktig bidrag til å finne ut hvorfor antall villaks er i nedgang og dør i havet.
På hjemmesidene til EU Kommisjonen er forskningsprosjektet nærmere redegjort for.
SALSEA Prosjektet ble initiert av North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASC og består av tre grener, SALSEA-Grønland, SALSEA Nord-Amerika og SALSEA-Merge). SALSEA-Merge teamet så på migrasjon og distribusjon av fisk i havet i forhold til elven der de ble født. Ved å undersøke variasjoner i deres DNA og bruke samme teknologi som brukes av etterforskere for å løse forbrytelser, var forskerne i stand til å identifisere enkeltgrupper av villaks.
Følger fisk i sjøen
– Forskerteamet fant at et bestemt sett av gener skilte seg blant fisk fra ulike regioner, og for aller første gang, var det mulig å identifisere bestandsgrupper knyttet til ulike deler av Europa. Ved å lese deres DNA, var forskerne i stand til å fortelle hvilken region en enkelt fisk fanget i sjøen kom fra, forklarer professor Ken Whelan, forskningsdirektør, Atlantic Salmon Trust, Storbritannia og SALSEA-Merge prosjektets representant.
Svært nøyaktige og kostnadseffektive sensorer (såkalte elektroniske brikker) bygget inn i fisken tillot forskere å spore både fiskens horisontale og vertikale bevegelser i havet så vel som deres reisetid. Samtidig samlet prosjektgruppen inn data på de miljømessige og oceanografiske forhold som laks står overfor. Havtrålteknologi ble brukt til å finne små og ung laks.
Selv om tradisjonelle merkeposter eksisterte, hadde alt forskningsarbeidet gjort tidligere vært med laks tilbake fra sjøen, laks i ferskvann, eller med smålaks (smolt) som går ut i havet.
Følger fisken på de syv hav
– Dette var første gang laksen hadde blitt sporet på de syv hav, sier professor Whelan. Resultater fra de marine undersøkelser (i årene 2003-2010), som var statistisk signifikante, har avdekket store forskjeller i hvor laks fra ulike regioner migrerer. SALSEA-Merge teamet begynte å bygge opp et bilde av de ulike regionale bestander av fisk. Det var akkurat som å sette sammen alle bitene i et puslespill og et mønster begynte å dukke opp av forskjeller i bruken av havet av ulike grupper i gode år når fisken overlevde veldig bra (for eksempel i 2002) sammenlignet med de årene da deres overlevelse prisene til sjøs var svært dårlig (for eksempel i 2008).
SALSEA-Merge forskerne så på all den informasjonen de samlet i forhold til sjøen, ikke bare temperaturen, men også hastigheten på strømmene og hvordan vinden påvirket overflatestrømmene over havet der barnet laksen ville bli plassert. Prosjektgruppen begynte å kartlegge havet inn i seksjoner, slik at de kunne bedre forstå korridorer og ruter som de enkelte bestander av fisk bruker på sjøen, hvor de går gjennom og hvordan de forflytter seg opp og ned igjen.
Klimaendringer
– Global oppvarming var et funn som gikk utover hva forskerne forventet å oppdage. Den sannsynlige effekten av varmere hav, og hvordan dette endrer type organismer som lever i havet betyr at når havene blir varmere vil kaldvanns planktonarter, som den unge laksen eller postsmolt beiter på, flytte nordover med en estimert hastighet på 30 kilometer på et år, forklarer professor Whelan.
Idet havene blir varmere endres den relative overflod av planktonarter, arter erstatter plankton som er egnet for den unge laksen, og i mange områder er disse ganske forskjellige fra organismer som fisken bruker til å beite på.
Ifølge professor Whelan kan laksetallene fortsette å avta i forhold til total overlevelse for å tilpasse seg disse nye forholdene. Det viktigste spørsmålet i denne fasen er: Vil laksen kunne tilpasse seg disse nye forholdene over tid? Dette kan tvinge dem til å utvikle nye mønstre for migrasjon og atferd, noe som kan ta generasjoner.
– Vill laks har eksistert i 50 millioner år, og min tips er at de vil være i stand til å tilpasse seg, selv om det vil ta litt tid,» konkluderer professor Whelan.
