Hvordan sikre at kunnskapen tas i bruk i næringen?

Det prøver en forsker, en oppdretter og en fra leverandørsiden å svare på, under forskningskonferansen Havbruk 2024.

– Kunstig intelligens (KI) er helt fantastisk, fastslår Silje Sveen fra Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett under panelsamtalen i Tromsø.

Her står hun sammen med Merete Gisvold Sandberg fra AKVA Group, og forsker Tonje Osmundsen fra NTNU Samfunnsforskning.

Sveen har stor tro på at KI på sikt, og allerede nå, kan være et verktøy for å få et mer helhetlig overblikk over årsakssammenhenger og løsninger i havbruksnæringen.

Kan KI skvise ut forskeren?
Det lurer konferansier Kristen Ulstein fra Norges forskningsråd på.

– Hvis mye vil skje gjennom overvåking, hva er da forskerens rolle?

– Det ene er at data alltid må tolkes. Vi bruker KI til en viss grad, men det gjelder fortsatt å sette kunnskap i sammenheng. Behovet for den menneskelige kreativiteten, og samarbeid på tvers av organisasjoner, gjør at vi virkelig kan dra nytte av dataen, svarer NTNU-forsker Tonje Osmundsen.

Hun tror ikke det blir mindre forskning, men at oppmerksomheten vil flyttes over til det mennesker bør bruke mer tid på. KI kan være en assistent som tar seg av det andre.

– Jeg ser på overvåking som et verktøy for forskningen, og ikke på de to som adskilte ting, fortsetter Osmundsen.

Et «blame game»
Før panelsamtalen kom hun med følgende påstand:

– De som skal sikre en god og bærekraftig utvikling av næringen, både myndigheter og næringen selv, de lykkes ikke. Så klart lykkes de på flere områder, men på mange områder ikke.

Ifølge Osmundsen er det fort gjort for næringen og myndighetene å havne i et «blame game», der man peker på hverandre i spørsmål om skyld og ansvar. Og begge parter opplever hindringer: Oppdrettere har en travel hverdag med mange parallelle utfordringer som skal løses, og forvaltningen kan ha mangel på kapasitet og ressurser.

Skummelt å satse alt på teknologihesten
NTNU-forskeren tror at mye handler om å se på hva man selv kan gjøre for å endre på ting, og om å samarbeide for å nå målet om mer bærekraftig oppdrett. Hun mener det er viktig at kunnskap både deles og diskuteres, og at det er viktig med nok ressurser og kapasitet til å både dele og bruke kunnskap.

– Når det brenner er næringen kjempedyktige til å samarbeide. Kanskje må man også få til mer av dette i det daglige, sier hun.

Teknologioptimisme er «vel og bra», mener Osmundsen. Men hun ville ikke ha satset alle pengene på den hesten.

– Vi kan ikke sveise oss ut av problemene. Vi må endre adferd og vurdere egne handlingsvalg, sier hun fra scenen.

Dele data
Silje Sveen i Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett mener at forskningen spiller en viktig rolle, men forteller at oppdrettsselskapene tidvis opplever å være i forkant av forskningen. Selv er hun spent på potensialet i KI, datadeling og CRISPR (genredigering).

– Mye av forskningen som er gjort er på områder som vi egentlig allerede har kommet et stykke videre med. Det er viktig at vi fokuserer på at forskningen også er relevant når artiklene publiseres, slik at vi kan ta det i bruk. Og det er viktig med variasjon, men jeg synes nok også at enkelte forskere beveger seg litt langt bort fra merdkanten, sier Sveen.

Hun understreker også at livet i felt kan være utfordrende, og at årsakene til næringens problemer er et sammensatt bilde.

– Skal vi komme videre er det veldig viktig med datainnsamling. Vi kan ikke jobbe i siloer, men må se hele verdikjeden i ett. Da må vi samle data, og vi kan bruke KI til å trekke ut de essensielle dataene som kan fortelle oss hvordan vi kan håndtere ulike situasjoner.

Trenger testmuligheter
Sveen ønsker seg også lett tilgang på resultatene fra forskning, og utfordrer arrangørene FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) og Forskningsrådet til å komme med en podcast – med korte episoder vel og merke.

Merete Gisvold Sandberg er Global Solutions Manager i AKVA Group. Hun forteller om hvordan dypdriftsystemene Nautilus ble til. Her trengtes både teknisk kompetanse, biologisk kunnskap om fiskeadferd og velferd i dypet, og praktisk kunnskap fra oppdrettere.

Les også: Dypdrift kan åpne helt nye oppdrettsområder – også i utlandet

Også Sandberg mener det er viktig å spre og dele kunnskapen. Og kunnskapsutvikling må skje både mellom oppdretter og leverandør, internt, og deles eksternt – for eksempel ved deltakelse i nettverk og på konferanser som denne.

Hun påpeker at de som totalleverandør har behov for avlasting av risiko. Det er få muligheter til å teste ut endelige funksjoner bortsett fra i drift, og behovet for testmuligheter er stort. Også her trengs det data fra drift, for å validere løsningene, sier hun.