Hvordan løse miljøproblemer samtidig som man øker produksjonsvolumene i oppdrettsnæringen

Meninger
524

Innovasjon og teknologiutvikling er i hovedsak kanalisert næringen i form av utviklingskonsesjoner. De fleste av disse er svært kostbare og optimale løsninger ser ut til å ligge langt inn i fremtiden.

Vi er to noviser i bransjen som etter å ha sett på de fleste søknadene om utviklingskonsesjoner, undrer oss over hvorfor det ikke er mer fokus på å utvide innaskjærs-arealer som egner seg for oppdrett.

Vår forståelse er at eksisterende merder er overlegne alternativene på land og utaskjærs i forhold til avkastning på investert kapital. Det samme gjelder flere andre parametere som er viktige for fiskens velferd og utvikling. Arealet innaskjærs har i dag 3.684 merder fordelt på 837 unike lokaliteter, ifølge Fiskeridirektoratets innrapporterte data per 21. februar. Trafikklysordningen eller egentlig miljøavtrykket til dagens merder fører til at vi ikke kan utnytte tilgjengelig areal optimalt.

Det er derfor svært oppløftende å se at vi ikke er alene om å se at kreativitet og innovasjonsinnsats kanaliseres i feil retning. Etter å ha lest Irja Vormedal, Karoline H.Flåm, Marie Lie larsen fra Fritjof Nansens Institutt sitt debattinnlegg i Dagens Næringsliv den 18. oktober, ser vi at det er flere som er kritiske til hvordan vi som nasjon kanaliserer vår innsats for å løfte næringen videre. Dagens Næringsliv hadde samme dag en artikkel som kommenterte de samme forskernes upubliserte rapport med krigstypene «Forskere slår alarm om nye miljøkrav for laksenæringen».

Vi vil unnlate å kommentere overskriftene i rapporten som helt sikkert medfører riktighet. At behandling av laksen er «helt forferdelig for laksen» og at havbruk til havs er «kostbare luftslott» kan vi også si oss enige i. At løsningen på de fleste problemene er å «flytte anlegg vekk fra områder der det er lite strøm og varmt vann», er etter vår mening ikke bærekraftig med tanke på å skaffe arealer nok til å øke produksjonsvolumene. Akademia, myndigheter og bransje er omforent om at produksjonsvolumene skal femdobles. Visjonen er at den marine næringen skal dobles frem mot 2030, og femdobles innen 2050, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Dette er etter vår mening ikke mulig med mindre dagens merder og rødmerkede arealer kan friskmeldes og produsere på en bærekraftig måte. Dagens utfordringer med rødlistede områder gjør volumvekst vanskelig. Ønsket volumvekst kan enten løses ved å gå utaskjærs, på land eller ved å løse dagens utfordringer med miljøgifter, slam, lus, rømming og fiskedødelighet.

Alternativene utaskjærs og på land krever langvarig og kostbar utvikling før de kan bli konkurransedyktige i forhold til dagens løsninger. De løser heller ikke de utfordringene bransjen har i dag på eksisterende anlegg.

Vi tror myndigheter og næringen bør fokusere på å utvikle løsninger som gjør at man kan forbedre dagens merder, slik at de løser dagens utfordringer og møter fremtidens krav. Dette kan eksemplifiseres ved blant annet å senke merdene ned under lus- og algebeltet. Snorkelmerden og resultatene utprøvingen av denne viser en reduksjon i lusepåslaget på 75 prosent. Dette er en god start, men løser ikke alle problemområder og skaper økte håndteringskostnader. Det må i tillegg legges til rette for skånsom trenging av fisk ved måling, behandling og slakt. Det bør også være mulig å tilføre oksygen, lys og legge til rette for mer ressurseffektiv fôring.

Med tanke på miljøavtrykk må man sørge for oppsamling av slam, samtidig som man reduserer utslipp av mikroplast og kobber. Ved å løse miljøproblemene og gjøre slam til en verdifull ressurs vil det være sannsynlig at nye konsesjonsområder kan åpnes samt at faren for nedstenging av eksisterende ikke gjennomføres. Dette fordrer at miljøgifter og slam kan håndteres i merden og at det utvikles logistikkløsninger og teknologi for håndtering av disse volumene. I dag er det flere løsninger under utvikling og vi vurderer det som et tidsspørsmål før også avfall fra sjømatnæringen får en kommersiell anvendelse. I sum bør initiativ og innovasjon som tar tak i årsakene til fiskedød og miljøproblemer prioriteres fremfor luftslott langt til havs og båndlegging av kystnære arealer på land.

Det viktigste bidraget støttemiddelapparatet kan bidra med er å kanalisere mer av støtten til innovasjon som kan forbedre fiskevelferd, styrke biologiforståelsen og redusere miljøbelastningen på eksisterende infrastruktur. Dette kan føre til at arealer friskmeldes for produksjon og dødeligheten reduseres. Oppdretterne vil automatisk velge løsninger som gjør at de får beholde og øke antall konsesjoner, samtidig som de øker avkastningen på investert kapital som følge av glad laks som ikke dør i merden. Hvis myndighetene samtidig skjerper krav til miljø og forbedrer trafikklysordningen, slik at anlegg som er bærekraftige kan utnytte arealer som er rødlistet for standardmerder, håper vi at produksjonsarealene innaskjærs kan friskmeldes/utvides og produksjonsmålene oppnås.

Om kronikkforfatterne:

Kjetil Rykkje er tidligere partner i PwC. Leif Salthaug er ingeniør og har jobbet med engineering/utvikling hovedsakelig innen oljeservice, siden Condeep- perioden. I dag eier de selskapet Fiskevelferd, som ønsker å forbedre marginer og miljøprofil for havbruksnæringen.