Hvordan forløse potensialet til lukkede merder

Meninger
683

Lukkede merder har gått fra å være et verktøy i kampen mot lusa, til å bli en strategisk produksjonsinfrastruktur for bedre fiskehelse, raskere tilvekst og høyere MTB-utnyttelse. Men skal vi forløse potensialet til lukkede merder, må myndighetene legge til rette for industrielle utviklingsprosjekt i milliard-klassen. Gevinsten kan i så fall være enorm. FlexiFarm er et slikt prosjekt.

FiiZK (tidligere Botngaard) har utviklet og levert semi-lukkede merder siden 2014. Vårt siste flaggskip, Certus, som ble levert til Cermaq høsten 2018, har prestert over forventning. I mai avsluttet første testproduksjon av postsmolt med følgende fasit: 15 prosent bedre tilvekst enn i referansemerder, lav dødelighet og ingen lusebehandlinger. Robust sjøvannstilvent fisk var klar for overflytting til åpne merder og videre påvekst inntil slakt. Avslutningen av forøket skjedde imidlertid samtidig som algeoppblomstringen i Nord-Norge tok til. Postsmolten fra Certus skulle etter planen flyttes til lokalitet i samme brakkleggingsområde, men måtte evakueres til et annet fjordsystem. Hadde Certus hatt dypere sjøvannsinntak og behandling av sjøvann, kunne fisken forblitt i merden under algeangrepet, og denne evakueringen kunne vært unngått. Med andre ord: teknologien fungerer, men det er fortsatt store rom for forbedring når det gjelder smittevern og produksjonsoptimalisering.

Fakta

FlexiFarm
  • FlexiFarm er et flytende, lukka merdanlegg basert på gjennomstrømmings-teknologi der vannet renses for alle former for smitte før det tas inn i anlegget.
  • FlexiFarm passerer skillet fra semi-lukka til lukka anlegg. Semi-lukkede anlegg finnes i dag i drift (f.eks. Certus) og som utviklingskonsesjoner.
  • Målet med FlexiFarm er å redusere tap av fisk i sjøfasen, beskytte miljøet mot uønsket påvirkning, øke produktiviteten, og samtidig redusere driftskostnader.
  • FlexiFarm skal utvikles for bruk på alle lokaliteter inntil signifikant bølgehøyde på 2,5 m, og kan dermed brukes på over 80 % av eksisterende lokaliteter i Norge.
  • FlexiFarm er utviklet av Cermaq i samarbeid med FiiZK (tidligere Botngaard System), Xylem og Serge Ferrari.
  • Cermaq har søkt om 13 utviklingskonsesjoner for FlexiFarm. Fiskeridirektoratet uttrykte tvil for sitt avslag på søknaden, og Cermaq har anket avslaget. Saken er fortsatt til behandling.

Tre viktige områder for utvikling

  1. Energieffektiv behandling av sjøvannsinntak

Det eksisterer i dag ingen lukket merd med forskriftsmessig behandling av sjøvannsinntak. FiiZK har riktignok levert lukket ventemerd med filtrering og UV-behandling av avløpsvann – denne har vært i stabil drift i fire år på Kråkøy slakteri – men løsningen er for energikrevende til at vi ønsker å kopiere den inn på våre lukkede merder.

Vi har nå prosjektert en renselinje med minimalt trykktap og lav løftehøyde for pumpetrinnet, som vi ønsker å realisere og videreutvikle sammen med Cermaq gjennom Flexifarm-prosjektet. Dette er et ambisiøst utviklingsløp som krever store ressurser. Lykkes vi, vil vi kunne levere produksjonsvolum på sjø med tilsvarende biosikkerhet som på land, til en brøkdel av investerings- og driftskostnadene. Med andre ord: En game-changer.

  1. Sjøvannsinntak med fleksibel inntaksdybde – temperaturstyring og alger

En velkjent utfordring for lukkede merder, har vært lavere tilvekst i starten av vårutsettet enn i vanlige merder, på grunn av at det hentes inn vann fra dypet som da er kaldere enn overflatevannet. Sammen med Bolaks og Askvik Aqua, utviklet vi en løsning for dette problemet før vårutsettet i 2019. Med vår pilot av nytt sjøvannsinntak kan Bolaks velge å hente vann i overflate (5-9 meter) eller dypere (17-20 meter). Et elektrofilter i stigerøret tar seg av luselarver som eventuelt kommer inn når øverste inntak benyttes.

Slik temperaturstyring i lukket merd har fantastisk potensiale. Her er det de store talls lov som gjelder. I vintermånedene kan man hente inn dyptvann som er flere grader varmere enn overflatevannet. 300g-400 gram større postsmolt ved overføring til åpne merder, er raskt blitt til et kg ekstra vekt ved slakt. På sikt kan oppdretter overføre skreddersydde grupper av postsmolt, i ulik størrelse, til lokaliteter for påvekst, som gjør at man kan starte utslakting tidligere og ligge tett oppunder MTB-taket på lokaliteten over lengre periode. Samtidig vil en styrke fiskevelferd og redusere risiko for blant annet vintersår dersom en kan unngå at fisken eksponeres for kalde temperaturer.

Magnus Stendal, FiiZK

Gjennom Flexifarm-prosjektet skal sjøvannsinntaket med fleksibel inntaksdybde videreutvikles. Vi skal ned på 80 meter! Da må vi benytte helt andre materialer og prinsipper enn de som eksisterer i markedet i dag. Stive rør byttes ut med gigantiske slanger utstyrt med sensorikk som automatisk heves og senkes i vannsøylen for å levere best mulig råvann til den lukkede merden. På denne måten skjermes også produksjonen mot framtidige algeangrep, og en kan unngå påfølgende dyretragedier lik den vi så i Nord-Norge i mai i år.

  1. Kostnadseffektive løsninger

Når man utvikler oppdrettssystemer, kan man raskt ende opp i en galopperende kostnadsspiral. Så står man der med en løsning med god funksjonalitet og ytelse, som ingen kjøper fordi regnestykket rett og slett ikke går opp. Denne kostnadsfellen må for all del unngås. Økonomien må kunne forsvares i styrerommet. De siste årene har næringen sett en eksplosiv økning i produksjonskostnad per kilo laks. Høye priser på grunn av begrenset tilbud har vært redningen. Alle som kjenner næringen, vet at dette ikke nødvendigvis vil fortsette i all framtid.

Kostnadsfokuset står høyt i Flexifarm-prosjektet. Mens selve utviklingsløpet er svært kostnadskrevende, må den ferdige løsningen ha akseptable investeringskostnader per kubikkmeter produksjonsvolum, og driftskostnad per kilo laks. Vi sier nei til kostnadsdrivende tekniske løsninger, men fortsetter å utvikle alternativer som kan levere tilsvarende ytelse til billigere penge.  Dette er innovasjon på høyt nivå.

Kappløpet – Fra design til realisering til drift

Skal laksenæringen beholde og øke sin konkurranseevne, og møte fremtidige krav til klima og miljø, må vi kontinuerlig utvikle oppdrettsteknologien og produksjonsstrategien for laks. Utviklingen må skje raskt. For lukket merd-teknologien handler det om å få testet en rekke ulike tekniske løsninger på samme fiskegrupper, slik at man kan observere og konkludere med hvilke som gir best resultat. Da må man ha mange installasjoner i sjøen samtidig. Dette er kostnadskrevende og er knyttet til risiko. Myndighetene må derfor evne å se mulighetene som ligger i utviklingsløpene, og legge til rette for teknologileverandører og oppdrettere. Med et slikt samarbeid når vi målet – det er vi i FiiZK sikker på.