– Hvordan de kan drive i USA uten å adressere det… for meg er jo det en gåte

Tidligere styreleder i Atlantic Sapphires danske virksomhet tar bladet fra munnen.

– Jeg forstår ikke hvordan de har brukt så mye penger, sier Bjørn Myrseth.

Myrseth ble i 1972 hyret inn av skipsreder Jacob Stolt-Nielsen for å bygge opp Stolt Sea Farm, som i dag er en del av Mowi. Han har også vært en pionér innen utvikling av flere marine oppdrettsarter, herunder sea bass og sea bream i Middelhavet. Myrseth var i perioden 2014 til 2019 styreleder i Langsand Laks, Atlantic Sapphires danske datterselskap. Nå følger han med på utviklingen i selskapet fra sidelinjen – utelukkende som aksjonær.

Han har fått med seg at Florida-oppdretteren har hentet inn 5,9 milliarder kroner i egenkapital. De siste to årene har børskursen blitt desimert. Finansmarkedet tror tydeligvis ikke på de underliggende verdiene.

– Jeg er aksjonær, ja, har fortsatt noen igjen. Jeg følger med hvordan det går, sier Myrseth, og legger til: – Men det er jo trist altså, for det burde jo vært en suksess. Det burde være en helt unik suksess. Med mulighet med å pumpe opp helt rent vann uten bakterier, i hvertall i teorien, og pumpe det ut igjen i lag i grunnen, sier han.

– Litt mer tid på planlegging tror jeg hadde gjort underverker, og litt mer oppfølging av byggesiden. Men det vet jeg ikke noe om. Etter 2019 har jeg ikke vært i kontakt med selskapet, sier Bjørn Myrseth til iLaks.

Kjøling
Bergenserens dype og langvarige kompetanse med produksjon av yngel og smolt, i resirkuleringsanlegg på land (RAS), var sentral da han ble tilbudt styreledervervet i Langsand Laks fra gründerne Johan Andreassen og Bjørn-Vegard Løvik. Langsand Laks var da i full gang med innendørs lakseoppdrett i badebyen Hvide Sande, like nord for Esbjerg.

Problemstillingen med for varmt vann er velkjent.

– Allerede i Danmark hadde vi problemer med kjøling. Hvordan de kan drive i USA uten å adressere det… for meg er jo det en gåte. Planleggingen i Florida har ikke vært god nok. I ettertid er det jo lett å si. Pandemien hjalp ikke. De fikk ikke tak i fagfolk. Mange dårlig utørte jobber måtte tas opp igjen, sier han.

– Se på Proximar, de brukte et år før de satte ut fisk. Det er tragisk altså. Tragisk i den forstand at de ødelegger for andre, de får ikke finansiering.

Det går som en rød tråd i konsernledelsen i Atlantic Sapphire at en ikke har formell kompetanse.

Les også: Teknisk sjef i Atlantic Sapphire oppgir bachelor-utdannelse på CV’en, men høyskole-kurset var kun ettårig

– Ja, det har forbauset meg at de ikke har fått inn mer RAS-kompetanse og bygningskompetanse. Men det ble aldri diskutert en gang. For Johan mente at han skulle klare dette som administrerende. Og det var jo en grov feilvurdering, sier Myrseth.

– Planen var jo veldig god. I hvertfall i teorien: Først bygger en ut i Danmark, og så bygger en nytt i USA.

For fort
– I Danmark så vi at det var underdimensjonert. 1.000 tonn. Men vi klarte ikke å få ut mer enn 600 tonn. Så var tanken å få ut et par tusen tonn med store kar. Det skulle være et mønster for USA. Men, for det første, ble det mye dyrere, og da sluttet jeg altså, sier Myrseth.

Da han trakk seg fra styreleder-vervet, hadde Atlantic Sapphire året i forveien, i 2018, gjort sitt første rogninnlegg i nybygget i Florida. Rognen var flydd inn fra Stofnfiskur på Island.

– Planen var å få det til i Danmark, og få det i drift. Men sånn ble det ikke. Det ble begynt å bygge i USA før en var ferdig i Danmark. Så den kunnskapen fikk man ikke. Det ble bygget for fort. Og det kan jo hende at en har fått svidd av det, det vet jeg ikke, for jeg har ikke fulgt med.

Første byggetrinn i USA er dimensjonert for 10.000 tonn laks i årlig slaktevolum. Andre byggetrinn, som er delvis påbegynt, skulle etter planen øke dette til 25.000 tonn. I første halvår i 2023 har selskapet slaktet beskjedne 870 tonn laks.

– Utfordringen er at hvis du først gjør feil under bakken er det vanskelig å endre. Det er fryktelig dyrt, så det bør bygges riktig når det bygges, påpeker Myrseth.

– Nå hadde Johan og Bjørn-Vegard satt seg godt inn i RAS-teknologi, presiserer Myrseth. – Jeg bygget RAS for første gang i ’97 i Skottland, og et enda større i 2002. Jeg har til og med vært på kurs i RAS på Høyskolen i Bergen i 2001, mimrer han, før han fortsetter: – Så det var egentlig ikke teknologien, det var gjennomføringen som var problemet i USA.

– Vi fikk ikke volum, og vi hadde problemer i varmen. Men det var store midler som ble investert. Noe av det første var sykdom på fisken, fra villfisk gjennom vanninntaket.

– Vi la da inntaket ut i Nordsjøen. Vanninntaket var tidligere i en innsjø eller lukket fjord, Ringkøbingfjorden, forklarer han.

– Så ble det satt inn proteinskimer og oksygen, som ikke var der innledningsvis, forteller han.

I september 2021 brant forøvrig oppdrettsanlegget i Hvide Sande ned. Det er ikke blitt bygget opp igjen.

Les også: Her står innleide mobile kjøleanlegg på rekke og rad: – Det har vært et temperatur-helvete fra dag én

Mulig å rette opp
– Over 15 grader er ikke heldig. Smolten tåler det, men den større fisken kan få kjønnsmodning. I Danmark var vi oppe i 18 grader også. Det var for høyt.

– Det med temperatur bør være en feil som bør være mulig å rette opp. Nå har de vært der så lenge at de kjenner temperaturene. En kan gjøre det fornuftig med varmepumper. Og  bruke vannet som går inn mot vannet som går ut med varmevekslere, dersom bygget er riktig isolert. Og det vet jeg ikke om det er, sier han, og presiserer at han ikke har vært inne i anlegget i Florida.

Han bemerker at å bygge et nytt anlegg er svært kostnadskrevende.

– Skal en bygge nytt, regner en gjerne 25 til 35 dollar per tonn. Avhengig av vann inn, sier Myrseth.

Sparket – og gjeninnsatt
Etter at Dharma Rajeswaran sluttet i 2021, tok Jon-Birger Løvik, henholdsvis bror og tremenning til gründerne Bjørn-Vegard Løvik og Johan Andreassen, over som øverste driftsdirektør i selskapet. Han sitter i ledergruppen, og med en årslønn på 315.000 dollar er han den nest høyest betalte i konsernledelsen.

Jon-Birger Løvik var tidligere sjef for Langsand Laks. Inntil han sluttet.

– Hadde han RAS-kompetanse?

– Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror det var mest på slakteri.

– Ble han tvunget til å slutte?

– Ja, han ble vel egentlig det, medgir Myrseth. – Han fungerte ikke. Han var ikke så mye tilstede. Han var også engasjert i et selskap i Stavanger. Jeg forstår ikke hvordan de kunne ansatt han. Jeg ville ikke ansatt han, for å si det slik. Det var egentlig ingen ansettelsesprosess heller.

Nå er Jon-Birger Løvik COO i Atlantic Sapphire, med ansvar for driften ved en laksefabrikk til seks milliarder kroner.

– Ja, jeg ble forbauset da jeg så det, sier Bjørn Myrseth.

iLaks har bedt om kommentar til saken fra Johan Andreassen og Atlantic Sapphires styreleder Kenneth Andersen.