Hvor mye skal den norske laksen redde?

For tiden er det press fra miljøvernorganisasjoner om at fiskefôret må få nye råvarer, og i BT 31. oktober hevder Framtiden i våre hender at en oppdrettslaks spiser fem ganger så mye menneskemat som den gir tilbake, mens de for noen måneder siden i en rapport viste at en laksemiddag var like bra som en vegetarmiddag.

Det er viktig å påpeke at regnstykket med fem-gangen har et problem når de kun tar utgangspunkt i selve laksefileten som er 65% av fisken, og glemmer de resterende 35% som også går til produksjon av næring. Og siden mye av de råvarene vi bruker ikke er relevant som menneskemat, så blir tallet et annet enn fem.

Men det er ikke det viktigste i denne saken. Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, har rett når hun på spørsmål om oppdrett er verre enn landbruk, svarer at «oppdrett har så mange muligheter». Laksen er «best in class», og vi har bare så vidt begynt å ta ut potensialet laksen har med sine unike egenskaper for å utnytte maten den får.

Den mest effektive kjøttprodusenten
Faktum er at det er bedre for verden om vi mennesker velger grønnsaker foran kjøtt. Men skal vi først spise kjøtt, er det mer energieffektivt og miljøvennlig å spise fisk framfor svin og storfe som bruker mye mer «menneskemat» for å bli til én kilo kjøtt.

Det store problemet er at regnskogen er truet, overfiske er et globalt problem og vi i rike land bør endre matvanene våre for å unngå klimakatastrofe. Hvor mye skal da den norske laksen redde? Svaret er ganske mye, selv om laksen ikke alene kan endre verden.

Insektmel og plankton brukes allerede 
Skretting, som er verdens største fiskefôrprodusent, er enig i at havbruket trenger flere og nye råvarer dersom vi fortsatt skal kunne lage bærekraftig mat til laksen. Vi tror på fortsatt vekst i norsk havbruk og vil gjøre vårt for å ha råvarer som kan bidra til en bærekraftig vekst.

Allerede nå introduserer Skretting både insektmel, dyreplankton og algeolje i fiskefôret. Vi ser også på muligheten til å bruke avskjær fra kyllling som kan bli god laksemat. Så vi er godt i gang med det Framtiden i våre hender krever.

Norsk laksekunnskap hjelper havbruk i andre deler av verden
Det er her norsk havbruk kan bidra til å hjelpe til med å utrydde sult og oppnå FNs bærekraftmål. Ikke med å servere hele verden norsk laks, men at den kunnskapen vi får fra forskningen om laksefôr, den bruker vi på andre arter rundt omkring i verden. Som malle i Nigeria, tilapia i Egypt og reker i Vietnam.

Men det er vanskelig å finne nye råvarer, og det er tidkrevende å få tilgang til de volumene som vi trenger. Heldigvis har vi i Skretting knekt verre nøtter før.

Laksefôr uten villfisk
For over 20 år siden så vi at vi måtte finne alternativer til fiskemelet og fiskeoljen som vi den gang brukte mye av. Havbruket kunne ikke vokse med å bruke mer villfisk i fôret. Skrettings forskere klarte å løse problemet, og i fjor kunne vi for første gang servere laks med 0% fiskemel og 0% fiskeolje.

Dette var et forskningsgjennombrudd som var mulig fordi i denne perioden hadde norsk lakseindustri fått vokse slik at vi hadde midler til forskning og industribygging. Nå bruker vi lite marine ressurser i fôret, og det er i hovedsak fisk som vi mennesker enten ikke spiser, ikke klarer å utnytte like godt som laksen, eller som er avskjær fra fiskeindustrien.

Samtidig fortsetter vi i Skretting arbeidet for å finne og ta i bruk nye råvarer, og da aller helst råvarer som ikke blir brukt eller kan brukes som menneskemat. Men før vi har fått opp tilstrekkelig volum, kan vi ikke kaste ut laksen med badevannet, og vi må utnytte de råvarene vi har på den beste måten.

For bare noen måneder siden angrep Framtiden i våre hender biffen, og hadde en rapport som viste at storfe var verstingen, mens laksen var nesten like bra som vegetarmat. Så det virker som Fremtiden i våre hender er flinke til å lage regnestykker som «beviser» den kampanjen de til enhver tid kjører. (Thoring, Liv, Rapport 4/2018 Så mye areal krever middagen din, Framtiden i våre hender)