Hvor mange fiskemedier er det egentlig marked for?

Lønnsomheten er under press.

En hektisk uke på Aqua Nor er unnagjort. Ikke bare for utstillere og besøkende. Et tosifret antall journalister har også vært i sving på messearealet i Trondheim Spektrum. Disse har alle til felles at de dekker en klart definert nisje: Fisk. Ikke i rikspressen, men i spesialiserte bransjemedier.

En ny trend er det ikke. I løpet av de siste tre tiårene har det hele tiden vært en rikholdig journalist-stab i en portefølje av magasiner og aviser, både papir og nett, som har dekket landets fiskeri- og oppdrettsnæring.

Det er, til sammenligning med eksport av fisk, reelt sett ingen inngangsbarrierer her. Disse aktørene konkurrerer om en begrenset mengde nyheter – og pengepott.

Og, la meg kjapt legge til, det er enda flere multinasjonale fiskemedier utenfor landets grenser. Men her konsentrerer vi oss utelukkende om de norske.

Ambisjoner
Fiskeribladet, som feiret 100 år i 2023, er klart størst, målt etter omsetning. Også om en trekker fra snaut 7,4 millioner kroner i pressestøtte i 2024. Fiskeribladets hovedkonkurrent, Kyst og Fjord, mottok også pressestøtte ifjor – nærmere bestemt 2,3 millioner kroner.

Salgsvinneren i fjor var nettopp Kyst og Fjord, som med sine nye eiere Polaris Media, signaliserer økte ambisjoner. Ikke bare i avisens gamle kjerneområde som er fangst i landets nordligste fylker. Dekningsområdet har økt – og dekker nå også noe oppdrett.

IntraFish.no rapporterer for øvrig ikke egen omsetning og resultat, som en del av DN Media Group (tidligere kjent som NHST), så omsetningen for 2024 er her et estimat.

For øvrig er salgsveksten flat eller knapt stigende for de fleste av mediene i denne oversikten.

Betalingsmur
Ellers er det verdt å merke seg at samtlige bransjeaviser, unntatt iLaks, har betalingsmur. Betalingsmuren sikrer komfortable abonnementinntekter, men er en ganske så effektiv trafikkbrems. Det er da også forklaringen på at lesermengden i dette segmentet totalt sett er nokså begrenset.

Det er ikke til å legge skjul på at noen medier, med både betalingsmur og beskjeden trackrecord, har svært få lesere.

En klar utfordring møter samtlige av fiskemediene: Raskt økende kostnader. I mediebransjen, både generelt og i denne nisjen, er det en post som utgjør majoriteten av driftskostnadene: Lønn.

Selv i en bransje som allerede har merket inntoget av kunstig intelligens tydeliggjøres klart inflaterte lønnskostnader i regnskapene. Dette er en utvikling som har gått over mange år, og ser ikke ut til å stoppe med det første.

Marginpress
De økte kostnadene er da også hovedforklaringen til svekkende driftsmarginer for alle (med IntraFish/DN som et mulig unntak). Av de syv mediene omtalt her, tapte fire av dem penger, mens en gikk i null på driften i fjor.

Norsk Fiskeoppdretts eier, Oceaspace Media, sin danske satsing tapte for øvrig 1,6 millioner danske kroner (2,5 millioner norske kroner) i 2024. Egenkapitalen var negativ ved årsskiftet. Dette understreker igjen at denne problemstillingen er ikke særnorsk.

Konsolidering
Først og fremst viser oversikten at de mange fiskeri- og oppdrettsmediene konkurrerer bort profitten. Mange av dem jakter de samme kildene og sakene, samtidig som det er til dels svært store forskjeller i distribusjon og penetrasjon.

Penetrasjonsraten, hvor stor andel av målgruppen avisene faktisk når, er avgjørende for at annonsørene kan nå relevante lesere. Mens det sistnevnte er viktig for kundene, har det ikke alltid vært like høyt prioritert i de forskjellige mediene.

Stagnerende salg og et vedvarende marginpress i et klart definert segment kan antyde et behov for konsolidering. En eventuell konsolidering vil trolig være drevet av de store aviskonsernene DN og Polaris og utenlandske medieaktører. De raskt økende og rause lønnsbudsjettene synes uansett ikke å være bærekraftige over tid.