– Hvor lenge kan du skvise sitronen?

Nyheter
1186

En konstant tilbudside, grunnet bærekraftproblemer, siden 2012, har gitt en superprofitt. Men kan det vedvare?

Det er problemstillingen Dag Sletmo, senior vice president ved DNBs sjømatavdeling, tar for seg under EYs havbruksseminar i Bergen torsdag formiddag.

Sletmo bemerker at produksjonskostnadene for oppdrettslaks falt sammenhengende frem til 2005. Deretter har de steget.

Dag Sletmo. FOTO: Trine Forsland

Relativ konkurransekraft
– Økte kostnader styrker den relative konkurransekraften til alternative produksjonsformer. Aksjekursene impliserer en driftsmargin på 15 kroner per kilo. Det trigger incentiv til ny innovasjon og disruptiv teknologi.

– Hva er løsningen? spør han retorisk, før han selv svarer: – Man må få tilbake produksjonsveksten.

– Men historien til lakseoppdrett er også en historie om veldig høy etterspørselsvekst over svært lang tid. Prisen har vært en måte å sortere køen på. Vi som analyserer dette kaller gjerne etterspørselsiden «the dark side of the moon», fordi vi har lite tilgjengelig data om dette utover BNP- og befolkningsvekst. Det kommer til å endre seg, sier han, og kaller etterspørselen i en periode med lav tilbudsvekst for den nye «sheriff» i byen.

Branding
– Jeg tror branding, nylig illustrert ved Mowi, vil bli veldig viktig i tiden fremover.

Bærekraft, men også ny teknologi, herunder nye produksjonsformer, digitalisering og genetikk, vil prege lakseoppdrett i årene som kommer, spår bergenseren Sletmo.

– Generelt er ikke makro viktig for laksemarkedet, men trendvekst for middelklassen er viktig.

Det er også den pågående proteksjonisme og handelskrig mellom stormaktene USA og Kina.

– Det er ikke bare at Trump er løsmunnet på Twitter. Konflikten mellom USA og Kina er en strategisk rivalisering, påpeker han.

Russisk kaviar
EY-direktør og tidligere studiekamerat av Sletmo, Eirik Moe, deler Sletmos tanker om faren med at laksen blir priset for høyt.

– Det er om og gjøre at laksen ikke blir den nye russiske kaviar. Som er high end, men som de færreste av oss har spist, kommenterer han.

Dag Sletmo. FOTO: Trine Forsland