Hovedstadspressen har lenge rettet et kritisk søkelys på oppdrettsnæringens angivelige herjinger langs kysten. I forrige uke luftet restauranteier Jan Vardøen sine tanker i VG og deretter på NRK Dagsnytt. Sist ute var Aftenpostens matskribent Joacim Lund som kunne avsløre miljøødeleggelser i fjordene og degenerering av villfiskbestandene.
Mye mer peiling
– Det er ubegripelig hvor mange som vet mye mer om lakseoppdrett enn oss. Både i Oslo og på Røros har de mye mer peiling på oppdrett enn vi som står med begge føttene oppi det, uttalte en frustrert Austevoll Seafood-eier Helge Møgster til Dagens Næringsliv i helgen.
Utspillene til kokker og restaurantbaroner er på et helt annet nivå enn de toneangivende miljøvernorganisasjonene i Norge. Natur og Ungdom er klare på at de ikke sidestiller oppdrett med dumping av gruveavfall.
Langsiktig miljøskade
– Du kan se det sånn at der vi er prinsipielt kritiske til oljeindustrien, fossile næringer og andre som utvinner ikke-fornybare ressurser med kortsiktig gevinst og langsiktig miljøskade, så er vi mer positive til muligheten for å løse problemene oppdrettsnæringa står overfor, uttalte Natur og Ungdoms leder Arnstein Vestre til iLaks mandag.
For de av oss som vokste opp på 70- og 80-tallet, og husker vannkvaliteten rundt en del av smelteverkene i fjordene den gang, er ødeleggelser av fjordene en ganske ekstrem beskrivelse.
Utslipp
Få institusjoner i landet er bedre skodd til å vurdere tilstanden i fjordene enn Havforskningsinstituttet. Men kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft er ikke kjent med noen fjorder som er ødelagt av oppdrettsnæringen.
– Det er ingenting som tyder på det i våre rapporter, sier hun til iLaks.
Østervold Toft viser til siste utgave av Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.
Her fremgår det blant annet at «Utslipp av oppløst og partikulært organisk stoff og uorganiske næringssalter er ikke til å unngå med dagens åpne merdoppdrett».
«Primærproduksjonen på kysten og i fjordene i Norge er relativt lav, og den biologiske produksjonen på dype bunner er ofte begrenset av næringsmangel. Den organiske belastningen fra anleggene skyldes oppløste og partikulære organiske forbindelser samt uorganiske næringssalter som kan gi økt algevekst, og dermed økt mulighet for sedimentering av organisk materiale. Ekstra tilførsler av organisk stoff til bunnen vil stimulere produksjonen med økt mengde bunndyr og økt omsetning», heter det videre i rapporten fra Havforskningsinstituttet.
Overgjødsling
«En regional overgjødsling av kystvannet på grunn av utslipp fra matfiskproduksjon vil ha store konsekvenser for miljøkvaliteten i Norge. Basert på beregninger av utslippene i forhold til naturlige tilførte næringssalter, modellberegninger og data fra Rogaland og Hardangerfjorden, vurderer vi imidlertid risikoen for en regional overgjødsling av kystvannet fra Rogaland og nordover som lav med dagens produksjonsnivå av fisk. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte begrensede geografiske områder kan ha en forhøyet risiko for en slik overgjødsling. Det kan være vanskelig å identifisere slike potensielle risikoområder, men generelt kan det sies at områder med høyt oppdrettstrykk i forhold til de fysiske forutsetningene til området, dårlig vannutskiftning og/eller områder med flere kilder til næringssaltutslipp kan være utsatt».
Ifølge Fiskeridirektoratets MOM-undersøkelser var 94,8 prosent av oppdrettslokalitetene i Norge «meget god» eller «god» i 2014. 5,3 prosent var «dårlig» og 0,5 prosent var «meget dårlig».
Ingen fjorder var ødelagt.
