Høyres fiskeripolitiske talsmann Olve Grotle frykter de langsiktige effektene av trangere rammevilkår for havbruksnæringen.
iLaks har tatt en sommerprat med stortingsrepresentanten, som ble valgt inn fra Sogn og Fjordane valgkrets i 2021.
Han er blitt utfordret på å se inn i glasskulen for næringen, som er utpekt som den vi skal leve av «etter oljen». Selv om han ser et betydelig potensiale, ser han også mulige skjær i sjøen:
– Jeg har fått med meg at man har begynt å produsere atlantisk laks midt inne i USA. En kan se for seg at det blir produsert til havs, utenfor en eller annen by, på land, sier han.
Få med deg denne: – Tenk at lakseskatten har vært like mye omtalt som Haaland. Fantastisk!
Forbannede penger
Olve Grotle tror utgangspunktet for den norske havbruksnæringen er godt. En næring som produserer sunn og god mat, og med lavt karbonfotavtrykk, til en global befolkning som trenger protein, bør ha meget gode fremtidsutsikter.
Men han ser også at kan Norge som havbruksnasjon balanserer på stram line. Norge kan risikere å miste det fortrinnet vi har. Den nylig innførte grunnrenteskatten på havbruk ser han ikke på som noe særlig fremtidsrettet vedtak i så måte:
– Alt dette som en setter litt i spill fordi man skal ha disse «forbannede pengene» nå, fremfor å la de vokse slik at man kan høste større i fremtiden. Det ergrer meg, sier han til iLaks.
Distriktslokomotivene
Politikeren, som er vokst opp i Bremanger, er godt kjent med de nasjonale målsettingene for havbruksnæringen frem mot 2050. Men han har ikke hørt så mye snakk om disse visjonene i det politiske ordskiftet det siste året.
– Vårt utgangspunkt er at vi vil ha en skattlegging av havbruksselskapene som både gjør at man fortsatt kan være verdensledende, at en kan utvikle seg på en bærekraftig måte, og at vi kan ha penger til innovasjon og utvikling, forklarer han.
– Vi ser også den store verdien i at havbruksselskapene er lokomotiv for omkringliggende næringer, leverandørnæringene. Ja, alt dette som har vært så viktig i debatten, fortsetter Grotle.
Selv om Grotle er bekymret for de potensielle ringvirkningene av lakseskatten, er han også opptatt av den skattecocktailen som rammer livskraftige kystsamfunn:
– Det er også en skattlegging av en næring som har vært bærende for mange kystsamfunn. Og det er en flytting av kapital, aktivitet og arbeidsplasser fra distriktene til Oslo, og kanskje i neste omgang til utlandet.
Les også: – Kart og landskap stemmer ikke, det endrer seg hele tiden
Den største risikoen
Skrekkscenariet hans er at Norge mister den globale ledertrøyen sin, som følge av at havbruksnæringen båndlegges for sterkt.
Han tror at det kan skje dersom de biologiske utfordringene blir løst knyttet til lukkede anlegg, kombinert med krevende økonomiske rammevilkår i Norge:
– Dette er jo biologiske prosesser. Kan man oppleve en sterkere og sterkere konkurranse fra aktører i utlandet? Jeg vil jo mene at disse to tingene henger sammen.
Grotle er selvsagt klar over at det å løse de biologiske utfordringene i lukkede anlegg foreløpig er i startfasen. Men han kan absolutt forestille seg at aktørene går over i en mer stabil og kommersiell fase:
– Dette med økonomiske rammevilkår, på den ene siden, kombinert med en satsing i utlandet, er de to tingene som utgjør den største risikoen, mener Grotle.
Mindre frihandel
Det verste som kan skje er at det kommer en «perfekt storm» fravrister Norge ledertrøyen innenfor havbruk og fiskeri. Grotle tror en slik storm vil ha tre komponenter: svekkede rammevilkår i Norge, teknologiutvikling i utlandet og mindre frihandel.
– Hvis vi går i en retning der vi har mindre frihandel, hva vil land som er proteksjonistiske gjøre? spør han retorisk.
– Jo, da vil de si at de vil produsere sin egen laks: «Nå er det kommet så langt, og vi produserer det mest avanserte utstyret som finnes. Og da kan en sitte man sitte oppe i Norge med sitt tradisjonelle havbruk. Vi har det vi trenger for å produsere selv og vi opererer med nye tollsatser?», hermer han.
– Kan man da risikere å få økt proteksjonisme?
– Ja, det kan hende, svarer Grotle.
Dersom disse spådommene slår til blir han svært skuffet:
– Da har vi blitt fratatt det som Erna Solberg har kalt «vårt IKEA». Da har vi rett og slett greid å barbere den ene næringen som etter mitt syn utvilsomt kan bære i år fremover, avslutter han.