Og Atlantic Sapphire vil ikke utelukkende låse seg til å satse på oppdrett av atlantisk laks.
Tresfjordingen Johan E. Andreassen (40) skuer ut over den 360 mål store byggeplassen som ligger en times biltur sørvest for Miami. Her er arbeidet i full gang med å bygge verdens største oppdrettsanlegg – på land. Første byggetrinn sikter på 8.500 tonn laks, andre bygge trinn øker med 20.000 tonn og siste byggetrinn skal sikre en samlet årsproduksjon på 90.000 tonn.
Hvis alle tre byggetrinn blir utnyttet og realisert, vil norskeide Atlantic Sapphire bli verdens femte største lakseoppdretter – på plassen etter SalMar.
Fuktig
Tomten er omkranset av palmer og irrgrønn tropisk vegetasjon. Mørke hauker seiler over tretoppene i jakt på bytte.
Plutselig ruller en en brå og heftig regnskur inn over området.
– Det er Everglades her. Det regner mye mer her enn på South Beach. Stort sett regner det hver dag, sier Andreassen og loser oss inn i en kontorbrakke.
Les også: Welcome to the jungle: Spektakulært lakseeventyr i Florida
Han er optimist og ser enorme muligheter i grunnen i Florida.
– Det er ingen vekstbegrensning. Hvis vi får det til, er det ubegrenset vekst. Vi kan fôre hele USA på dette området.
USA-markedet konsumerer årlig 400.000 tonn atlantisk laks – tilsvarende verdenséner Marine Harvests globale produksjon. Ingen andre enkeltmarkeder er større. Idag er dette markedet i overveiende grad betjent av chilenske oppdrettere som flyr 6.700 kilometer, fra Santiago til Miami, hver dag. Dersom Atlantic Sapphire lykkes med sine oppdrettsplaner er det følgelig chilenerne som vil merke det mest.
Flere anlegg
– Vi kan kjøpe et nytt anlegg på 80 acres – og enda ett, sier Andreassen offensivt.
– Har dere en first mover advantage?
– Vi har både en first mover advantage og disadvantage; vi har ingen å se til, sier han, og mener med det at de må prøve og feile, lære av egne feil.
Samtidig åpner han for oppdrett av andre fiskesarter.
– Vi kan produsere andre arter. Vi kan produsere ørret eller røye. Begge de artene er mer robuste enn atlantisk laks. Dette konseptet er ikke begrenset til atlantisk laks. Vi kan produsere sea bass og sea bream hvis vi vil.
Flere kurver
– Anleggskonseptet er designet slik at vi egentlig har 13 forskjellige oppdrettsanlegg. I Danmark har vi alle eggene i én kurv,sier han, og viser til det hardt prøvede datterselskapet Langsand Laks.
– Penger er vel ingen begrensning; gitt at dette faktisk fungerer og gir lønnsomhet?
– Nei, penger er ingen begrensning.
– Vi har fått en del medieoppmerksomhet her nede. Agriculture-fond her borte er svært opptatt av yield per acre, og der scorer vi høyt. Vi kan produsere 1.000 tonn laks per acre. For å dekke hele USAs lakseprodusjon trenger en 500 acres. Det er under én prosent av Miamis areal. Så når jeg hører på Alf-Helge Aarskog og andre si at det ikke er areal nok til landbasert laks, da rister jeg på hodet.
– Og så er det mange som sier at dette er for energiintensivt. At det krever for mye energi å pumpe vann. Til det har jeg å si at om en skal vurdere carbon footprint, så må en ta utgangspunkt i tallerkenen. Fisken blir ikke konsumert på Frøya eller Sunnmøre. Den blir spist i Shanghai eller New York. Og da endres regnestykket.
Migrere
Selv om anlegget bygges en halvtime fra kysten er det, grunnet Flordas unike geologi, mulig å pumpe opp både saltvann og ferskvann av grunnen – i rikt monn.
Les også: – Det er en utømmelig kilde
På bordet foran ham ligger stein- og skjellprøver fra hver tiende fot nedover i grunnen som anlegget bygges på.
– Hele veien nedover finner en skjell, som i det norske skjærgården. Grunnen er fullstendig bygget av skjell. Det er hard grunn som stopper vannet fra å migrere opp eller ned. Du finner ikke dette noen andre steder i verden. Det gir et lavt carbon footprint. Samtidig er myndighetenes reguleringer lave og vi vurderes som miljøvennlige, sier han – med Monterey Bay Aquariums kvalitetsstempel godt synlig på caps’en.