Norge risikerer å miste et teknologisk forsprang innen havbruk til havs, advarer Blár‑sjef Dag Øyvind Meling. Han ber regjeringen komme seg av gjerdet før Kina og andre land tar over.
Meling legger ikke skjul på frustrasjonen over tempoet i myndighetenes arbeid med havbruk til havs. Han er ikke alene, både Høyre og Sjømatbedriftene har gått hardt ut mot regjeringens manglende fremdrift.
– Det jeg synes er veldig trist, er at Norge sitter på en «leading edge» når det gjelder teknologi, operasjon og hele havbruksklyngen – men ikke bruker det for alt det er verdt. Vi burde demonstrert teknologien vår for verden før andre land tar oss igjen. Jeg er redd for at det fortrinnet vi har nå, kan glippe hvis vi ikke får opp tempoet, sier han til iLaks.
Meling har lang fartstid fra olje- og gassnæringen – blant annet som direktør i National Oilwell Varco Norge. Han peker på klare paralleller til oljeeventyret, der Norge bygget sin posisjon nettopp fordi politikerne var villige til å satse.
– Vi hadde aldri hatt det fortrinnet hvis ikke politikerne hadde vært på. Andre land hadde tatt oss igjen. Det samme gjelder her. Vi har en havbruksklynge som kan sammenlignes med olje og gass, og da må vi bruke den posisjonen til å få innpass både hjemme og internasjonalt.
Dag Øyvind Meling (til venstre), daglig leder i Blár får med seg innovasjonsdirektøren i Nutreco Viggo Halseth som styremedlem, etter at Nutreco nå går inn på eiersiden i selskapet som skal bruke modifiserte borerigger for å drive oppdrett til havs. (Foto: Leif Kjetil Skjæveland)– Norge risikerer å miste teknologiledelsen
Meling mener norske aktører fortsatt leder løpet – men at seieren kan glippe hvis de ikke får utnytte forspranget.
– I Norge har vi sterke aktører som Blár, AquaGroup, ScaleAQ og mange flere som sitter på teknologi som kan bli en de facto standard globalt. Men uten lokaliteter å teste på, får du ikke utviklet deg i hjemmemarkedet. Og du må alltid være best hjemme før du kan bli best ute.
Blár har utviklet Octopus-konseptet, en offshoreplattform med nedsenkbare merder, designet for å tåle høye bølger og røffe forhold ute til havs. Meling ser for seg at nedtrekksteknologi kan bli en universell løsning.
– Nedtrekksteknologi kan brukes i fjord, kyst og offshore og kan fremme seg på nye områder uavhengig av fiskesort. Det kan brukes i alle typer vær- og vindforhold.
Men uten politisk fremdrift frykter han at andre land tar over.
– Jeg er redd for at andre land kopierer oss, bygger videre på det og tar eierskapet til teknologien. Da mister vi eksportmuligheter og posisjonen som ledende havnasjon, som vi i AS Norge burde være.
Les også: – Ingen tvil om at investorene har blitt litt skvetne
– Kina står klare
En som deler Melings bekymring er Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim, som tidligere denne uken påpekte at kinesiske aktører allerede har sjøsatt flere offshore-konsepter som minner mistenkelig mye om norske løsninger.
– Kina kan definitivt bli en utfordrer, sier Meling.
– Men det er også flere andre land og teknologibedrifter som ser koblingen mellom eksisterende offshore‑kompetanse og nye vekstområder innen matproduksjon. De har forstått hvor viktig dette blir og at dette er en uslipt diamant, legger han til.
Blár‑sjefen peker på at interessen er stor – men at prosessen i Norge drar ut.
– Akkurat nå har man given, man har interessen og et klarsignal fra myndighetene. Men det ser ut som at søknadsprosessen vil strekke seg ennå lenger ut i tid. Vi håper at det skjer mer i Q2 eller Q3 i år, og at vi får mer informasjon om hvordan dette vil se ut.
GUL COPYCAT: Splitter nye “Deep Blue No 1” ligner umiskjennelig på SalMars “Ocean Farm 1”. Foto: Xinhua– Prosessen har gått altfor tregt
Blár sendte inn sin første søknad om utviklingskonsesjoner i 2017. Først i november 2025 kom gjennomslaget.
– At vi først nå fikk gjennomslag, viser hvor tregt dette går. Denne prosessen burde gått mye, mye raskere. Da hadde Norge fått et enormt fortrinn.
Han mener flere av konseptene fra norske bedrifter har potensialet til å drive med oppdrett langt til havs.
– Utviklingskonsesjonene har vist at flere prosjekter faktisk er liv laga. Det er investert enorme summer i teknologi, og mange selskaper – inkludert oss – har brukt mange år på dette. Da burde tilgangen til nye lokaliteter kommet mye raskere.
– Hva er de største barrierene akkurat nå?
– Nummer én er tilgang på lokaliteter. Får du det, kan du demonstrere utstyr og sikre investeringer. Det koster myndighetene svært lite eller ingenting, men gir enorme ringvirkninger for hele havbruksnæringen – brønnbåter, slakterier, leverandørindustri, alt.
Han mener Norge har en unik mulighet til å vise verden at teknologien fungerer.
– Mange land ser til Norge fordi vi står for halvparten av verdens lakseproduksjon. Det er som i petroleumssektoren: fungerer dette i Nordsjøen, fungerer det i resten av verden.
– Men hvis ikke myndighetene setter fart nå, vil andre land gi bedre muligheter til sine aktører. De får et forsprang, og vi mister posisjonen. Norge burde lede an, legger han til.
Les også: Vil lære av offshoreindustrien: – Man må ha respekt for naturkreftene
Her vises Blár sin planlagte løsning for Norskerenna Sør med en produksjon på opptil 40.000 tonn. Illustrasjon: Blár– Vi har investert titalls millioner kroner
Blár har brukt ni år og titalls millioner på å utvikle teknologien.
– Nå må myndighetene komme på banen og gi oss muligheten til å ta dette videre. Hvis ikke, parkerer man hele muligheten.
Selskapet har fått 9,3 utviklingskonsesjoner og jobber tett med partnere som Skretting-eier Nutreco. Men uten lokaliteter stopper det opp, sier Meling.
– Når utviklingsprosjektet er ferdig, må vi kunne gå rett ut til lokaliteter. Hvis ikke blir det bare et prosjekt – ikke en industriell satsing.
Han mener en storsatsing til havs vil gi ringvirkninger for hele den norske leverandørindustrien, og ikke bare havbruksaktørene.
– Leverandørindustrien ser havbruk som et nytt marked når offshore olje og gass går ned. Hvis ikke havbruk tar over stafettpinnen, forsvinner kompetansen til andre sektorer og andre land.
