– Hvis fiskeriene skulle kollapse i morgen har vi alternativer til å produsere fisken med like mye EPA og DHA

Nyheter
910

Skretting-direktør Mads Martinsen mener neste runde med utviklingskonsesjoner bør gå på fôr – for det er der det største fotavtrykket er.

– Vi investerer omlag 21 millioner euro i innovasjon årlig, innleder Mads Martinsen, direktør for produktutvikling i fiskefôrkjempen Skretting.

Han er biolog, utdannet fiskerikandidat. Martinsen er ikke gamle karen, men bedyrer, overfor iLaks, at han har jobbet i Skretting i åtte år

– Vi begynner nå å skreddersy fôr mot spesifikke utfordringer. Mot spesifikke sykdommer, for enkeltlokaliteter. Vi har för mot lus – selv om det ikke er en løsning, men i kombinasjon med andre tiltak, som snorkelmerder, kan det bli ganske effektivt.

Sært
Martinsen ser radikale endringer i markedet for ernæring.

– Det å være veganer ble sett på som noe veldig sært for noen år siden. Det er det ikke lengre.

Han viser til statistikk som viser at fem prosent av dagens unge er er veganere, over ti prosent er vegetarianere og over 20 prosent er fleksiterianere.

– Jeg er en fleksiterianer. Det går på at en er bevisst på inntaket av kjøtt. Jeg bytter ut kjøtt med sjømat.

Står for fall
Han viser videre til at det arbeides aktivt med fermentering og celledyrking – og fremhever tenketanken RethinkX som tar til orde for at disse kan utkonkurrere kyr.

– Det er kanskje ikke rart at kua står for fall, for den er den minst effektive produsenten av protein, sier han, og viser til bruk av ferskvann, landareal og fôrkonvertering.

– Laksen kommer godt ut her. Men vi kan ikke hvile på laurbærene, sier Martinsen og legger til: – Dette er en ung næring. Vi har mye å gå på. Men da må vi investere i den nye teknologien som kommer – og som er disruptiv.

Alternativ
– For 20 år siden var 30 prosent av fôret fra såkalte alternative råvarer. Fisken ble fôret på fiskemel og fiskeolje. I dag er vi på cirka 80 prosent av fôret fra alternative råvarer. Og det er ikke tilfeldig. Vi har jobbet bevisst med det. Vi har teknologien til å ikke bruke marine råvarer i det hele tatt.

– Hvis fiskeriene skulle kollapse i morgen har vi alternativer til å produsere fisken med like mye EPA og DHA, sier han, før han raskt legger til: – Men det vil bli dyrere.

Den viktigste av disse fôrråvarene for oppdrettslaksen er soya, primært produsert i Brasil. Og nettopp kjøp av brasiliansk soya har blitt en svært aktuell problemstilling, med negativt fortegn, i mediene de siste månedene.

– Næringen skal vokse, men den skal ikke vokse på soya fra Brasil. Vi skal ikke kjøpe mer enn vi gjorde i 2018, bemerker han. – Vi er indirekte en del av problemet, sier han, men påpeker at Skrettings soyakjøp utelukkende skjer fra strengt sertifiserte bønder.

Novel
Nye fôringredienser er fremtiden for Skretting, som for de øvrige fôrleverandørene. Såkalte «novel råvarer» skal utgjøre seks prosent av Skrettings råvarekjøp i 2022.

– Og fremtidens råvarer skal ha dagens «skal bare mangle kriterier», sier han og lister opp fotavtrykk, landareal, CO2, ferskvann og at det ikke er menneskemat.

Han nevner først insektmel. Villaksen som vandrer opp elvene spiser mye insekter.

– Insektlarver kan leve av avfall fra bryggerier og potetgullfabrikker, sier han.

Andre muligheter er høsting av nye ressurser i havet, som krill og raudåte, og avskjær fra kylling. – Vi avstår fra det, men vi kunne gjort det. Det ville gjort fôret mye billigere.

– Og så har vi astronautmat. De puster ut CO2. Ved å tilsette hydrogen kan en dyrke proteinbakterier. Dette er fermenteringsteknologi, sier han, og håper noen vil ta opp hansken og bygge en fabrikk for 100.000 tonn bakterieprotein.