Men Bård Misund, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger, mener lakseauksjonen favoriserer de største oppdretterne.
Tidligere idag ble det kjent at 13 oppdrettere spanderer 2,3 milliarder kroner for ny laksevekst i den pågående auksjonen i regi av Nærings- og fiskeridepartementet.
– Dette er veldig høye priser på konsesjoner, sier Misund til iLaks. – Ser at enkelte har betalt opptil 200 millioner kroner per konsesjon. Et vektet snitt på cirka 193.000 kroner/tonn som gir en konsesjonsverdi (780 tonn maksimal tillatt biomasse) på 151 millioner kroner.
Les også: Har auksjonsvinnerne kjøpt gullet for dyrt?
Betalingsvillighet
– Dette er veldig høyt i forhold til det en har sett tidligere. En kan også se at beløpene varierer mye, mellom 103 og 197 millioner kroner/konsesjon. Det var Lovundlaks som betalte mest, nesten 200 millioner kroner per konsesjon. Dette tyder på at det er høy betalingsvillighet, legger han til.
Prisnivået er på et helt annet nivå enn det som tidligere har vært omsatt på.
– Disse beløpene er langt høyere enn i den første runden hvor prisen ble satt til 120.000 kroner/kg, tilsvarende cirka 90 millioner kroner per 780 MTB konsesjon. Imidlertid forteller en analytiker, Tore Tønseth (Sparebank1 Markets – red. anm.), meg at for flere av de børsnoterte selskapene så ligger de implisitte konsesjonsverdien i børsverdien av selskapene på rundt det nivået som oppdretterne har betalt i denne auksjonsrunden, påpeker Misund.
Grunnrente
Samtidig aktualiserer auksjonen den pågående diskusjonen om beskatning og grunnrente for norske fiskeoppdrettere.
– Hvis en mener det er en grunnrente i oppdrett av laks, er nok denne måten å innhente den på en veldig effektiv måte. En kan si at her har staten krevd inn 2,3 milliarder kroner i grunnrente. For politikere kan derfor dette være en tiltalende måte å skattlegge næringen på. Men det er ikke sikkert det er den mest bærekraftige.
Misund mener imidlertid at auksjonsformen favoriserer de største og rikeste oppdrettselskapene.
Råd til
– Det er også noen negative ting med auksjoner slik som dette. For det første, det er kun de største selskapene som har de nødvendige finansielle musklene til å betale slike verdier. Det ser en av listen. En utestenger mange mindre aktører fra å delta. En liten oppdretter som i dag kun har en konsesjon har neppe råd til å betale opptil 200 millioner kroner for en ny konsesjon.
– I tillegg vil en slik type skattlegging øke risikoen til selskapene i forhold til en mer nøytral skatt som betales over tid og som svinger med lønnsomheten. En nøytral skatt vil også være mer vekstfremmende, mener Misund.
