Hvilken havbrukspolitikk kan vi vente oss av det nye Stortinget?

Fornyet støtte til Jonas Gahr Støre (Ap), men fra en fragmentert og rikholdig gruppe av støttespillere.

– Nå ser vi mot 2025, sa SalMar-gründer Gustav Witzøe under North Atlantic Seafood Forum i Bergen våren 2023. Bakteppet var Senterpartiets saltomortale og innføring av grunnrenteskatt for havbruk. Alle kluter skulle settes inn for å fjerne, eller i det minste redusere, denne særskatten.

Lenge så det ut til å gå veien. Ved inngangen til 2025 var det fortsatt flertall for å kaste Jonas Gahr Støre (Ap) ut av statsministerboligen. Men så lempet Støre Senterpartiet ut av regjering og erstattet dem med mangeårig NATO-sjef Jens Stoltenberg, noe som nær doblet oppslutningen om Arbeiderpartiet.

Etter det så de seg ikke tilbake.

Vingeklippet
Senterpartiet måtte betale dyrt for tiden i regjering. Ikke minst langs kysten. Nå er partiet vingeklippet og marginalt større enn Rødt, SV og MDG.

Erna Solberg (H) maktet ikke å nå drømmen om en tredje statsminister-periode. Hun har vel egentlig ikke vært i nærheten de siste månedene. Det kan hun takke sin ektemanns ivrige aksjetrading, men kanskje særlig valgkampstrategien. Grunnrenteskatten på havbruk har ikke engasjert de store folkemassene, og det har definitivt ikke valgets store sak, formuesskatt, heller. Om lag 14 prosent av befolkningen betaler formueskatt. Det tilsvarer oppslutningen om Høyre.

Folket har talt. De aller fleste gir blaffen i formueskatt. Mange mener den er på sin plass, og i alle fall bedre enn arveavgift.

Den største og viktigste taperen på borgerlig side er Venstre, som falt under sperregrensen. Ved siste vareopptelling ligger partiet an til å få tre mandater på Stortinget. Ut ryker profiler som Sveinung Rotevatn og Alfred Bjørlo. Venstres primære problem var, ifølge nestleder Abid Raja, den pedagogiske utfordring at en stemme til Venstre var en stemme til Sylvi Listhaug (FrP) som statsminister. Det er ikke holdbart for den store majoriteten av sentrumsvelgerne.

Hvis Venstre hadde krabbet over streken på fire prosent, og Rødt, SV, MDG eller Sp samtidig hadde falt under, ville det trolig blitt borgerlig flertall på Stortinget.

Den ubestridte vinneren på borgerlig side var FrP, som nå er helt oppe i ryggen på Ap. FrP er nå større enn Høyre, Venstre og KrF – til sammen. Dette til åpenbart gi en økt høyredreining i opposisjonspolitikken og et farvel til Erna Solbergs mangeårige frieri til sentrum.

Tutti frutti
Men hva kan vi vente oss når det nye Stortinget samles?

Vi vil se et svekket Ap måtte støtte seg, fra sak til sak, til en “tutti frutti allianse” bestående av de vidt forskjellige partiene Rødt, SV, MDG og Sp. Tyngden er skjøvet lengre ut mot venstre – garantistene for hardere beskatning. Nettopp det er utgangspunktet for det av Jens Stoltenberg varslede brede skatteforlik. Hvordan dette vil utformes gjenstår å se, men grunnrenteskatten og formueskatten blir definitivt ikke fjernet. Og det samlede skattetrykket vil trolig økes.

Under valgvakene i går kveld fikk flere partier spørsmål om hva de viktigste sakene var inn i den nye stortingsperioden. Både Rødt og SV dro frem kampen for Palestina, mens Sp lovet å øke kontrollen over energiforsyningen og kjempe mot EU.

Fisk og oppdrett har knapt vært nevnt i valgkampen. Det er i tråd med Havbruksmeldingen som ble lagt frem i vår. Den var det som amerikanerne kaller en “nothingburger”, et skuldertrekk og uten vesentlig substans. En ambisiøs tankeflukt om lukkede anlegg og lusekvoter, men fremfor alt en bred politisk enighet om å utrede mer.

Exit
Havbruksmeldingen ble forhandlet og landet før sommeren av:

• Kari Kaski (SV)
• Sivert Bjørnstad (FrP)
• Erling Sande (Sp)
• Alfred Bjørlo (V)
• Olve Grotle (H)
• Rune Støstad (Ap)

Både Bjørnstad og Kaski har takket nei til gjenvalg til Stortinget. I tillegg er Bjørlo og Grotle ute av Stortinget etter nattens stemmeopptelling. Dermed er det kun to igjen av Næringskomiteens seks mest oppdrettskyndige. Det betyr i sin tur at oppdrettsnæringen igjen må opplyse, utdanne og informere de nye representantene om viktigheten av næringen, hva næringen gjør, og hvordan næringen kan vokse videre.

Så får vi se om Ap makter å fremforhandle en mer konkret forvaltning av landets nest viktigste eksportindustri innen 2029.

Det kan bli fire lange år.