På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Sintef analysert muligheten for en lønnsom foredling av sjømat i Norge i framtiden. Bransjen har i mange år slitt med lav lønnsomhet. Konklusjonen er tydelig: Dersom Norge skal ha en slik industri, må en langt større del av arbeidet utføres av maskiner, melder Sysla.no.
– Slik situasjonen er i dag, må det skje noe relativt raskt. Hovedårsaken er at vi i Norge har et lønnsnivå som er langt høyere enn konkurrerende land, forteller forskningsleder Hanne Digre ved Sintef Fiskeri og havbruk.
Halvparten må bort
I Polen, som har blitt store på foredling, er lønnsnivået per arbeidet time 13,5 prosent av nivået i Norge. For Danmark er tilsvarende tall 76,9 prosent.
Og ifølge forskerne haster det med å gjennomføre tiltak. Innen fire år må antall ansatte reduseres med 35 prosent og innen ti år med 50 prosent sammenlignet med dagens nivå. I 2012 var knapt 10.000 mennesker sysselsatt i næringen.
– Hvis det ikke skjer store omveltninger innen fem år, ser det ganske dårlig ut. Da vil hele den norske foredlingsindustrien stå i fare for å dø ut, spesielt innen foredling av hvitfisk, sier Digre.
– Tallene for hvor mange ansatte som må bort, er kvalitetssikret med næringen selv. Jeg er ganske trygg på at anslagene er så sikre som de kan bli, legger hun til.
Etterlyser nasjonalt løft
Digre tror likevel ikke det nødvendigvis vil få dramatiske følger for kystsamfunn som er bygget opp rundt fiskeforedling. Hun peker på at arbeidet i dag i stor grad utføres av utenlandsk arbeidskraft.
– Norsk ungdom har ikke vært interessert i disse jobbene. Med mer automatisering vil det være behov for en annerledes og mer kunnskapskrevende kompetanse. Det tror jeg kan være motiverende for de unge som vokser opp på disse stedene. Sånn sett kan vi få en positiv effekt av dette, sier Digre.
Rapporten, som er en del av en større rapport om norsk sjømatindustri som skal offentliggjøres senere i år, peker dessuten på at økt automatisering også vil gi andre positive ringvirkning, som bedre kvalitetssikring og bedre utnyttelse av råvarene.
For å oppnå den ønskede overgangen kreves imidlertid kapitalkrevende teknologiutvikling. Investeringslysten har tradisjonelt sett ikke vært på topp i en bransje som i global sammenheng er relativt liten.
– Men det har begynt å skje ting både i USA og Europa innenfor automatisering og teknologiutvikling generelt. Mange arbeidsplasser vil erstattes av roboter innen noen år. Nå er spørsmålet om Norge vil være med på dette løpet eller ikke. Myndighetene må gi klart uttrykk for at dette er en næring det skal satses på i lang framtid og vise det gjennom handling. Vi trenger et nasjonalt løft. Bare slik kan vi oppnå den nødvendige omstruktureringen, sier Digre.
– Får betydelige konsekvenser
Bransjeforeningen Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) bekrefter konklusjonene i Sintef-rapporten.
– Vi har kommet fram til det samme gjennom egne undersøkelser. Med dagens rammevilkår er det ikke mulig å drive fiskeforedling i Norge hvis ikke industrien fullautomatiseres, sier administrerende direktør Svein Reppe i NSL.
Han mener det er synd at så mange arbeidsplasser vil forsvinne for næringen og mener det vil merkes i kystsamfunnene.
– Jeg skulle selvfølgelig ønske at bransjen skulle være stor og ha mange ansatte i lang framtid. Det er ingen tvil om at dette vil få konsekvenser for samfunn langs kysten, sier Reppe.
Han mener det kreves et felles løft fra myndigheter og næringen for å gjennomføre den nødvendige teknologiske overgangen. Reppe peker på Innovasjon Norge og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond som verktøy som må brukes, mener det også krever politisk vilje.
– Vi blir leverandør
– For et år siden satte vi i gang et prosjekt om såkalt toppforedling sammen med Innovasjon Norge. Flere konklusjoner kom på bordet og vi var klare til å gå videre med prosjektet. Dessverre fikk vi avslag fra departementet. Da gikk lufta ut av ballongen, sier Reppe.
– Under den forrige regjeringen ble det sagt at Norge skulle bli verdens fremste sjømatnasjon. Nå er vi i ferd med å bli noe helt annet. Vi blir en råstoffleverandør til utenlandske aktører, sier Reppe.
- Les også: Dette er Norges største ørretrøkeri
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke ønsket å kommentere innholdet i den ferske rapporten.
– Denne rapporten inngår i Sjømatindustriutvalgets arbeid, som skal legge frem sin rapport innen utgangen av året. Rapporten vil danne grunnlag for en bred debatt om hvordan vi kan skape økt lønnsomhet i norsk fiskeindustri. Det er ikke naturlig at departementet tar stilling til enkeltelementer i en delrapport før utvalget har behandlet forslagene og kommet med sine konklusjoner, skriver kommunikasjonsrådgiver Lisa Nordøen i en epost.
