Mer eller mindre dokumenterte beskyldninger om prisjuks, fusk og fanteri har en lang historie i laksebransjen.
Det foreligger ikke veldig mye informasjon, men dette vet vi så langt: Mowi, Grieg Seafood og Scottish Seafarms ble alle utsatt for tvungne, ikke forhåndskjente inspeksjoner fra utsendinger fra EU-kommisjonens konkurransemyndigheter tirsdag. Her fikk de blant annet tilgang til passord og data for å skaffe seg en oversikt over salgsaktivitetene. Det ble ikke gjort beslag av harddisker, dokumenter eller lignende. Ingen er siktet i saken.
EU-kommisjonen er, ifølge en pressemelding, «bekymret for at de inspiserte selskapene kan ha brutt EUs antitrust-reglement og bedrevet kartellvirksomhet».
Alle de nevnte er norsk-eide oppdrettselskaper med drift i Storbritannia. Canadisk-eide Cooke og skotske Loch Duart og The Scottish Salmon Company har ikke blitt undersøkt.
Motiver
Mowi, Grieg Seafood og Scottish Seafarms ønsker ikke å spekulere i motiver, bakenforliggende faktorer eller hvem som har tipset EUs konkurransemyndigheter om saken.
Hvem har interesse av dette? Og hvorfor går EU-kommisjonen til dette skrittet?
Som så ofte ellers; Follow the money.
Aslak BergeHer er det åpenbart at ikke-norsk-eide lakseoppdrettere og lokale britiske ikke-integrerte foredlingsselskaper har en del å hente ved å belemre konkurrenter med beskyldninger og omdømmeskadende påstander.
Norsk eller skotsk laks?
Undercurrent News viser i en artikkel til et brev fra EU Kommisjonen som angivelig tyder på at undersøkelsen gjelder norsk laks, ikke skotsk laks. Dette begrunnes med at skotskeide oppdrettere ikke har vært undersøkt.
Men en undersøker ikke Scottish Seafarms’ kontorer i Skottland for å sjekke norsk laks. Selv om selskapet er eid av helnorske Lerøy og SalMar. Heller ikke hos Mowi Rosyth eller Grieg Seafood Shetland finner en særlig mange fiskekasser med norsk laks.
Ifølge det nevnte brevet skal de norskeide virksomhetene ha «koordinert salgspriser og utvekslet kommersielt sensitiv informasjon», samt kjøpt produksjon fra hverandre, basert på en strategi for å øke prisene for norsk laks.
EU-kommisjonen har med dette startet innledende undersøkelser som kan, eller ikke, gi en siktelse på et seinere tidspunkt.
Initiert
Men hvem har tipset og initiert prosessen?
Her er det naturlig å sjekke historien. Og den har en rekke tilsvarende saker. En skal ikke lenger tilbake enn til 2014. Da ble det rettet anklager mot Mowi og datterselskapet Morpol om rovprising av laks. Disse anklagene ble rettet av en gruppe bestående av fem polske foredlingsbedrifter. Anklagene førte ikke frem.
Norsk oppdrettsnæring ble anklaget for ulovlig dumping av laks under priskrakket i perioden 2002-2004. Dette var initiert av skotske oppdrettere. Det ble ikke fremlagt fellende bevis i en prosess med tung politisk slagside.
Straffetollen, på hele 26,8 prosent, mot sløyd (hel) norsk oppdrettslaks i USA ble innført i 1991. Den var et resultat av lobbyvirksomhet fra da britiskeide Marine Harvest, sammen med chilenske oppdrettere og amerikanske villaksinteresser.
Alle de tre nevnte sakene sprang ut av virksomheter som slet i konkurransen med norsk-eid oppdrettsvirksomhet, herunder også foredling. Dokumentasjonen som tyder på juks bør denne gang være grundigere enn den som historisk har vært fremlagt og brukt som grunnlag for årelange undersøkelser, tvister og proteksjonistiske tiltak.
