Hva kan havbruksnæringen lære fra kreftforskningen?

Utfordringene i havbruksnæringen knyttet til dødelighet og dyrevelferd må møtes med flere tiltak. Vi har lenge visst at hovedårsaken til at laks dør i sjøen, er behandling og avlusing. Likevel har vi lite systematisert informasjon om hvorfor fisken faktisk dør.

Avlusning er en omfattende behandling som kan har betydelige velferdsmessige konsekvenser for fisken. Ulike metoder for avlusning har alle forskjellige egenskaper og fordeler og ulemper under ulike situasjoner.

Selv om vi i FLS mener vi har utviklet verdens beste og mest skånsomme avluser – vet vi at dette bare gjelder under gitte forutsetninger. Derfor må vi sørge for at vi blir bedre på å lære, dele og utvikle avlusingsprosessene fremover, til det beste for fisken og for næringen.

Sammensatte årsaker til dødelighet
Vi trenger mer kunnskap om årsakssammenhenger for å forstå hvorfor laksen dør. Skal vi løse et problem, må vi vite mer om årsaken til problemet, og vi må bli flinkere til å lære av hverandre – både på det som går bra – og på det som ikke går bra.

Økt kunnskap, mer data og statistikk, kan bidra til å gi oss dypere innsikt i sammenhengene til dødelighet. Med dypere innsikt og mer kunnskap kan vi møte problemene med bedre og mer presise tiltak.

Årsakene til at fisk dør under eller etter avlusing, er sammensatte og mange. Derfor er det helt avgjørende at informasjonen om hvordan fisken har det – før, under og etter behandling – kan bidra til å gi oss mer informasjon om årsakssammenhengene.

Hvordan var helsetilstanden på fisken før avlusing? Hvordan var temperaturen på vannet? Hvordan var vanngjennomstrømningen i merden? Hvordan hadde fisken det under avlusingen? Hvordan var trengingen? Fikk den sår under behandlingen? Hvordan hadde fisken det etter avlusingen? Hadde fisken de beste forutsetningene i merden til å komme seg etter behandlingen?

Hva kan vi lære av kreftforskningen?
For å ta en parallell:

Vi er blitt mye flinkere til å behandle ulike typer kreft i Norge. Dødeligheten har gått ned. Det er mange årsaker til dette – ikke minst medisinske. Behandlingen har gjort store fremskritt. Bak suksessen ligger også det vi er opptatt av i denne kronikken – nemlig bedre data og mer kunnskap.

I 1952 ble Kreftregisteret etablert. Siden da har vi bygd opp en enorm datamengde om sammenhengen mellom ulike kreftformer og andre faktorer. Statistikk og data har lært oss mye om forebygging – som jo er både billigere og bedre enn behandling.

La oss lære av kreftforskningen og bruken av tall, statistikk, data og årsakssammenhenger. Politikerne og myndighetene må derfor gjennom havbrukspolitikken legge til rette for at deling av data kan gjøre kvantesprang for havbruksnæringen og fiskevelferden.

Det vi trenger nå er økt kunnskap, økt deling av data og informasjon. På den måten kan vi utvikle beste praksis for avlusing – til det beste for fisken.