EAT ble etablert for to år siden av Gunhild Stordalen, og har på kort tid skapt seg et navn og sikret seg rikholdig pressedekning.
– Hvordan kan vi forsyne verden med mat? Ikke bare kalorier, men næringsrik og bærekraftig mat, innleder Dr. Elisabet Lindgren. Hun er professor ved Stockholm Resilience Centre og senior vitenskapsdirektør ved EAT. Ettersom Stordalen ble forhindret fra å møte under dagens Sustainable Growth Summit, er Lindgren hennes stedfortreder.
Riktig mat
Svenske Lindgren er, i likhet med Gunhild Stordalen, lege. Det er utgangspunktet for deres tilnærming til problemstillingen. Men problemstillingen med forsyning av riktig mat er også sammenvevd med andre sentrale utfordringer, deriblant klimaspørsmålet.
– 70 prosent av alt ferskvann blir brukt til landbruk. Det er også en stor kilde til klimagasser, bemerker Lindgren.
EAT jobber derfor mot miljøer innen vitenskap, politikk og næringsliv.
– Vi ønsker å engasjere hele samfunnet, sier Lindgren.
I dette arbeidet samarbeider EAT blant annet med Norges Fotballforbund og Bama.
Sunn og bærekraftig
– Hva er en sunn og bærekraftig diett? Hvordan kan en på bærekraftig vis produsere sunn mat i forskjellige deler av verden? Hvordan kan en influere forbrukeradferd? spør hun, og legger også til at innovasjon også er høyt oppe på agendaen.
Men det er også et spørsmål om fordeling av eksisterende ressurser.
– I deler av verden spiser de for lite, mens i USA spiser de for mye. Her må befolkningen redusere sitt inntak av kalorier, de overspiser. I Afrika må de øke kaloriinntaket. I sørøst-Asia spiser de mye ris, de får ikke i seg nok. Mange er også underutdannede og de får i seg for mye pesticider.
EAT vil redusere helsemessige risikofaktorer. Lindgren nevner da overvekt, blodtrykk, kolesterol og blodsukker. I tillegg har en fokus på røyking og drikkevaner, samt fysisk aktivitet.
Mindre rødt kjøtt
– Vi vil ha mindre rødt kjøtt, økt inntak av grønnsaker og frukt, men frukt inneholder også en del fruktsukker, mer fisk og nøtter. I noen deler av verden trenger de mer rødt kjøtt, eksempelvis sultende barn i Afrika, for å få mer dyreprotein fort. Her i nord trenger vi egentlig ikke spise rødt kjøtt, mener hun.
Lindgren vil ha kortreist mat med begrenset klimaavtrykk. For fiskeoppdrett drar hun også frem insekter som en mulig fôrråvare.
– Jeg vet ikke om det allerede er i bruk, men dette er svært proteinrikt. Og det er mye av det – en kan også avle det frem, sier hun og nevner også stamceller og alger.
Samtidig må en ha et blikk på hvor store bieffekter det er fra produksjonen, herunder bruk av antibiotika og akseptabel påvirkning på lokalmiljøet, tilføyer hun.
