– Hva er dette her for noe?

Jan Endre Vartdal, toppsjef i Vartdal Plastindustri, brenner for å skape arbeidsplasser i distriktene. Han er bekymret for signaleffektene av det politiske ordskiftet om skatt.

Møre og Romsdal og særlig på Sunnmøre er kjent for å ha en av de mest komplette leverandørkjedene innenfor havbruk i Norge. Det som har skjedd med innføringen av lakseskatten og andre endringer i rammevilkår har påvirket mange på Nordvestlandet, og har skapt mye frustrasjon hos leverandørindustrien.

En av aktørene i leverandørkjeden er Vartdal Plastindustri. Den familieide hjørnesteinsbedriften på Vartdal i Ørsta er storleverandør av emballasje til oppdrettsnæringen.

Ingen verdi
Jan Endre Vartdal er bekymret for hvordan det politiske ordskiftet om skatt påvirker skaperkraft og konstruerer konfliktlinjer i små og integrerte samfunn.

– Dette handler om at vi er i samme båt alle, og bedriftene skal bidra. Men da hjelper det ikke med polarisering, er Vartdals klare budskap.

– Det å sitte og se på nyhetene at man skal sette eiere og ansatte opp mot hverandre, verken vi som eiere eller våre kolleger kjenner seg igjen i dette, sier Vartdal oppgitt til iLaks.

Vartdal er selvsagt innforstått med og er enig i at skatter og avgifter er en forutsetning for velferdsstaten. Men han legger ikke skjul på at det nasjonale ordskiftet i skattedebatten har frustrert ham. Han er lei seg over hvordan havbruksnæringen ofte blir fremstilt, tilsynelatende som en næring dominert av noen få «laksebaroner» som oppnår «superprofitt», på bekostning av storsamfunnet og «vanlige folk».

– Det er veldig mange små og mellomstore bedrifter som skaper arbeidsplasser der man skulle tro at det ikke går an å drive noe som helst. Jeg mener at disse virksomhetene er utrolig viktige for landet og skatteinntektene, for at vi kan drive velferdsstaten Norge, sier han.

– Men når du da opplever et den viktigste støttespilleren vår, det norske samfunnet, med politikerne uttaler seg på en måte der du føler at du ikke har noen betydning eller verdi, da sitter du igjen og tenker: «Hva er dette her for noe?»

Det handler om arbeidsplasser
Emballasjeprodusenten har mange anlegg langs norskekysten, fra Steigen i nord til Hjelmeland i sør. Jan Endre Vartdal frykter for hva som blir konsekvensene av samfunnsdebatten om skatt og verdiskaping:

– Om det er politisk spill eller retorikk vet jeg ikke. Men konsekvensen av å sette grupper opp mot hverandre kan bli fatal. Det er dette som jeg mener ikke er grunnsteinen i det norske samfunnet, sier han.

– Jeg mener at vi skylder hverandre i dette samfunnet å kunne historien vår, og bygge videre på de verdiene vi sammen har bygget landet vårt etter. I fremtiden vil det handle om det samme: Det å skape og å skape arbeidsplasser.

Usikkerhet
Sjefen for Vartdal Plastindustri legger ikke skjul på at det å utvikle og ta vare på arbeidsplasser er krevende prosesser, og at man derfor trenger all drahjelp man kan få:

– Som bedriftsleder vil jeg si at dersom jeg får forutsigbarhet er det ikke grenser for hva jeg vil investere i omstilling og tilpasning. Men dersom jeg er usikker, setter jeg på bremsene. Og det er jo livsfarlig. Det er nettopp dette som skjer med grunnrenteskatten i oppdrettsbransjen, at man får en slik «på vent»-holdning. Jeg tror at dette vil bli merkbart de neste par årene for utviklingen på oppdrettsiden, og dette vil prege oss som leverandører.

Han er etterlyser større forståelse fra de nasjonale politikerne om dette:

– Jeg skal på ingen måte klage. Men for å oppnå resultater ligger det mye frustrasjoner og usikkerhet. Den reisen kan til tider være veldig belastende, både for de ansatte og eierne. Man skal ikke undervurdere den usikkerheten som ligger i en oppbyggingsfase, og det en belaster seg selv og organsiasjonen med.

Ta vare på de ansatte
Vartdal tror han snakker for mange når han ber politikerne tenke seg om hvordan retorikken påvirker skapertrang og bolyst i distriktene:

– Alt handler om arbeidsplasser for meg. I små lokalsamfunn står vi som eiere skulder ved skulder med våre ansatte for å lykkes med å skape arbeidsplasser.

– I Vartdal Plastindustri har vi rundt 300 ansatte i konsernet. Vi har god dialog med alle ansatte. Vi har lite konflikt og har forståelse for hverandre. Det vi gjør, gjør vi sammen, sier han.

Bedriftslederen henleder oppmerksomheten videre mot en ytterligere rolle for hjørnesteinsbedriften, nemlig å ta vare på de ansatte utenfor arbeidstiden:

– Vi er opptatt av at våre ansatte har det bra også på fritiden. Jeg føler at dette er underkommunisert.

– Vi har åtte-ni lokaliteter spredt over hele Norge. Vi bidrar til idrettslag, gymsaler, kunstgressbaner, kafeer, kjøper til og med kirkepiano. Vi mener at det er et ansvar vi skal og må ta, påpeker han.

– Hvor mye frivillighet har ikke fått støtte fra norsk privat næringsliv? spør Vartdal.

– Jeg synes at norske politikere i større grad må anerkjenne hva de 30.000 små og mellomstore bedriftene i Norges land gjør, oppsummerer han.

Omstilling koster
Han klargjør at familiebedriften på Vartdal er innstilt å ta konsekvensene både av grønne skiftet og av tøffere tider. Han tror nøkkelen til suksess er en god og konstruktiv dialog, og korte kommunikasjonsavstander:

– Vi må omstille oss. Og i den omstillingen skal vi bruke hundrevis av millioner i de neste tiårene for å omstille oss på interne driftsprosesser, vi skal gå inn på nye materialteknologier der vi skal gå fra fossile plastråvarer til sirkulære råvarer, sier han.

– Vi skal tilpasse oss en en strammere økonomi. Vi skal tilpasse oss en eldrebølge. Vi skal spare og snu steiner og tilpasse oss det som skjer. Og så håper jeg at det offentlige kan være med på den snuoperasjonen, fortsetter Vartdal optimistisk.

– Dersom vi skal omstille oss til sirkulære råvarer, trenger vi både penger, motiverte medarbeidere og en god arbeidskultur. Det vil ta tid, tårer og svette, og det skal vi klare, slår han fast.

Riktig medisin?
Selv om om Jan Endre Vartdal er overbevist om at Vartdal Plastindustri vil lykkes med å møte fremtidige utfordringer, har han behov for å komme med et lite varsku:

– Jeg er innforstått med at vi skal ha skatter og avgifter, men vi må ikke miste momentet i skapergleden i iveren etter å være på jakt etter enkeltpersoner, sier han.

Han er derfor spørrende til om medisinen for å lykkes med omstillingen i samfunnet som politikerne ønsker, er å øke skattetrykket på privat norsk eierskap. Han mener for høyt skattetrykk på arbeidende kapital er skadelig for utvikling av næring og fremtidige arbeidsplasser:

– Man kan ikke kappe beina under eksisterende industri for å sikre den nødvendige omstillingen som skjer i samfunnet, spissformulerer han seg.

Etterlyser dypere forståelse
Når skattedebatten nå har nådd nye polemiske høyder, etterlyser Vartdal en dypere forståelse av hvordan skattepolitikken påvirker næringslivet langs kysten:

– Det er ikke dette vi har bygd norske verdier på. Vi respekterer hverandre og vi er uenige med hverandre, men vi kan ikke polarisere konsekvensen av den politikken som før. Jeg mener at dette er veldig ødeleggende og historieløst å ikke gå i dybden på hva beskatningen medfører, enten det gjelder formuesskatt eller grunnrenteskatt.

Vartdal peker på at 63 prosent av Norges befolkning jobber i privat næringsliv som, har betalt sin skatt og dermed har bidratt til velferdsstaten Norge.

– Nettopp denne modellen er viktig fremover også. Det handler om oss alle, det handler om å skape, omstille og om å utvikle. Og så handler det ikke så mye om skatter og avgifter, men om arbeidsplasser, avslutter han.