Hurtigruten overtar Kleven Verft

Nyheter
2001

Dagens eiere beholder Myklebust verft i Gursken.

Mandag formiddag kalte ledelsen i Kleven inn til informasjonsmøte.

De ansatte ble bedt om å møte i kantinen til verftet i Ulsteinvik, hvor de i dag endelig fikk en avklaring på hva som skal skje med verftsgruppen.

Klokken 11.30 fikk de svar:

Løsningen innebærer at det Hurtigruten-eide selskapet KVE Holding tar over 100 prosent av aksjene i Kleven Verft, Kleven Maritime Contracting og Kleven Maritime Technology.

Dagens eiere beholder resten av Kleven-selskapene, deriblant Myklebust Verft.

Inntil 600 millioner i frisk kapital
-Både som ansvarlig eier og ansvarlig kunde er det viktig for oss å finne gode, og ikke minst langsiktige løsninger. Vi ser et stort potensiale på Kleven, sier Daniel Skjeldam, konsernsjef i Hurtigruten, ifølge en pressemelding fra Kleven.

Kleven var gjennom en omfattende restrukturering i september 2017. Økte kostnader knyttet til flere av verftets prosjekter har gjort det nødvendig med ytterligere likviditetstilførsel.

Den nye finansielle løsningen gir en likviditetstilførsel som kan komme opp i 600 millioner kroner. Denne består av bidrag fra eiere, kunder og banker.

Myklebust Verft vil i en overgangsfase benytte seg av administrative tjenester Kleven Verft historisk har utøvd for selskapet.

Pågående prosjekter ved Myklebust Verft vil også fortsatt ha tilgang på ressurser fra Kleven Maritime Contracting og Kleven Maritime Technology, skriver Kleven i meldingen.

Tapte hundrevis av millioner
Kleven har noen ruskete år bak seg.

Som de fleste andre verft av noen størrelse her til lands, la de nesten alle eggene i offshore-kurven da markedet stadig nådde nye høyder frem mot 2014.

Så raste etterspørselen etter slike skip.

Mens Kleven desperat prøvde å snu seg mot nye markeder, slo bakrusen etter offshore-boomen innover dem med full kraft.

Verftsgruppen eier to verft – Myklebust i Gursken og hovedverftet i Ulsteinvik. Det siste er det største, og bare her tapte Kleven 400 millioner kroner i 2015 og 2016.

Gigasmell på nybygg
Mesteparten av dette – 268 millioner kroner – skyldtes ett skip alene:

Bygg nummer 379, som ble sjøsatt i 2015.

Kontrakten fra malaysiske bestilleren IES Pioneer skal ha vært på nærmere en halv milliard kroner.

De pengene fikk imidlertid aldri Kleven.

Da bestilleren ikke kunne gjøre opp for seg, kansellerte verftet kontrakten i juli 2016 og prøvde å finne en ny kjøper. I mai i fjor ble ny kontrakt inngått med en ikke navngitt internasjonal aktør, og i fjor ble skipet overlevert ny eier.

Salgsprisen ble i den forbindelse ikke oppgitt, men av regnskapene gikk det frem at det samlede tapet var på 268 millioner kroner.

Stor arbeidsplass
Også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus.

I 2016 endte driftsresultatet på minus 24,3 millioner, noe bedre enn 2015-resultatet på minus 25,5 millioner kroner.

2017-tallene er fortsatt ikke klare. I de siste tilgjengelige regnskapene er antall ansatte fastsatt til 719 årsverk – en av de største arbeidsplassene på Sunnmøre.

I august i fjor sa daværende sjef i selskapet, Ståle Rasmussen, at de var nødt til å få inn nye eiere i Kleven, etter å ha tapt nesten en halv milliard på driften de to foregående årene.

To uker senere ble det klart at Hurtigruten gikk inn i Kleven, og Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity ble en av de store eierne.

Fikk på plass nye eiere
Da gikk et nytt investorfelleskap gikk inn med totalt 300 millioner kroner.

Bak det nyopprettede investeringsselskapet sto Hurtigrutens eiere, Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity og britiske TDR, som største investor med en andel på litt over 40 prosent.

I tillegg til Hurtigruten, Strawberry Equity og TDR, består grupperingen av Åge Remøy, Kleven-familiens selskaper John Kleven og H-Invest, det familieeide tyske yachtverftet Lürssen Group og investoren Per Lillebø.

Det er denne grupperingen som nå overtar Myklebust verft, og de delene av Kleven som ikke overtas av Hurtigruten.

Hurtigruten har for øyeblikket to skip under bygging hos Kleven. Da det første søsterskipet, «Roald Amundsen» ble sjøsatt, var det tyngre enn forventet. Her er forklaringen på hvorfor.