Kina markerte seg som en vekstmotor for norsk lakseeksport i fjor. I 2026 kan landet igjen bli joker, ifølge Danske Bank‑analytiker Wilhelm Hagen Røe.
Sjømatanalytikere er tydelig på at etterspørselssiden i 2025 overrasket positivt – og at én region skilte seg klart ut: Kina. Det er også dette markedet som kan definere utviklingen i 2026.
– Kina er det store spørsmålet. De vokste 31 prosent målt i eksportverdi fra Norge i fjor, og det er usikkert hvor mye av det som kan gjentas. Men de første ukene av 2026 tyder på en vedvarende høy vekst, sier Røe.
Kaffekoppen hans har rukket å bli kald, men Røe er mer opptatt av å beskrive den utrolige utviklingen som har skjedd i det kinesiske markedet. Som mange andre har han store forventninger for Kina i 2026.

Kina: E‑commerce en stor driver
Røe beskriver 2025 som et år der total etterspørselsvekst globalt endte litt under historisk nivå – men ikke mye. Det store unntaket var Kina.
– Kina vokste kraftig og var den største positive overraskelsen. Det er i stor grad drevet av e‑commerce, og de har også økt prosesseringskapasiteten. Det er vanskelig å se at de reverserer den utviklingen.
Han understreker samtidig at veksten har skjedd i et lavprismarked.
– Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.
Europa lå litt under historisk etterspørselsvekst i 2025, men Røe mener 2026 kan bli bedre.
– Prisendringer mot sluttkunde er ikke fullt ut reflektert i butikk ennå. EU er det største markedet, så det skal ikke store endringer til før det slår ut.
Røe peker på én hoveddriver: middelklassen.
– Befolkningsveksten er kanskje én prosent, men konsumet av proteiner vokser langt raskere. Det skyldes både ernæringsfokus og økt kjøpekraft fra en voksende middelklasse. Laks er en del av den trenden.
Han mener potensialet er stort i flere fremvoksende økonomier.
– Ser du bort fra Norge, som er et særtilfelle, er konsumet av laks per person fortsatt lavt i mange markeder. Hvis land hadde hatt en like stor middelklasse som Frankrike eller Spania, ville bildet sett helt annerledes ut.

USA: Speilvendte handelsstrømmer
USA holdt seg greit gjennom 2025, men starten på 2026 viser en tydelig nedgang i eksporten.
– Jeg tror det delvis skyldes bortfall av kontrakter, særlig på filet. Men den store årsaken er at Chile dekker mer av markedet.
Det betyr ikke at markedet svekkes dramatisk, mener han.
– Det handler mer om endrede handlemønstre. Noe av den chilenske produksjonen som skulle gått til Asia, går nå til USA. Det speilvender flyten.
Tariffene har dessuten gitt mindre utslag enn mange fryktet.
– På totalnivå tror jeg ikke dette gir store utslag. Det påvirker hvor fisken går og en marginal priseffekt.
Les også: Kontali: – Chile sliter med å konkurrere med norsk laks i Kina
Valuta: – Euroen er den største risikoen
Mens toll får mye oppmerksomhet, er det valuta Røe er mest bekymret for.
– Euroen er den valutaen vi er mest bekymret for. Dollaren slår også inn, men i mindre grad.
Han peker på at Asia og USA i stor grad handler i dollar, men at dette er mindre volumer enn euro‑markedet. Samtidig handles rundt halvparten av råvarene til fôr i dollar, men effekten kommer med forsinkelse.
– Totalt sett er USD‑effekten relativt liten når alt er gjennom verdikjeden.






