Nå skal forskere finne ut hva oppdrettsnæringen kan gjøre med virussykdommen hjertesprekk, skriver Sysla.no.
Det finnes ingen beregninger på hvor mye dette koster oppdretterne, men den nokså ukjente sykdommen er en av dem som økonomisk sett rammer næringen hardest. Årsaken er at den slår ut fullvoksen laks helt plutselig.
Det skjer ved at fisken får en betennelse som gjør hjerteveggen så tynn og skjør at hjertet sprekker.
Hjertesprekk hos laks. Foto: Marta Alarcon
Øker år for år
Antallet oppdrettslokaliteter som får sykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS) har økt år for år, fra 53 i 2010 til 107 i 2014.
– Dette er en sykdom som oftest rammer stor fisk og dermed kan føre til stort biomassetap. Næringen ser en økende trend med flere årlige utbrudd på landsbasis, og selv om Marine Harvest ikke har sett en slik økning, er det viktig å iverksette gode forebyggende tiltak, sier fiskehelsespesialist Harald Takle i Marine Harvest til Sysla.
Uønsket tap
Oppdrettsselskapet er ett av fem som nå er med på et treårig forskningsprosjekt som skal løse utfordringene med virussykdommen.
– Dette er en sykdom som gir uønsket tap i Norge, og vi anser det som en fordel at næringsaktørene går sammen om utvikle felles kunnskap som kan lede til gode løsninger som kan redusere problemet.
15 millioner til forskning
Nøyaktig hvor mye sykdommen koster næringen hvert år, er noe av det prosjektet skal gi svar på.
– Som regel er det flere fisk i hvert anlegg som rammes, men det varierer hvor mange, sier prosjektleder Britt Bang Jensen ved Veterinærinstituttet.
Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierer forskningen med 10 millioner kroner. I tillegg legger næringen ned en egeninnsats på opp mot 5 millioner.
– Det er viktig for prosjektet at næringen har tung innflytelse på det. De går inn økonomisk fordi sykdommen er et stort problem i næringen. Sykdommen har vært i Norge i ganske mange år, men vi vet fortsatt for lite om den, sier Jensen.
Virus
Fisken har som regel vært helt frisk frem til den rammes. For noen år siden fant forskere ut at den trolig skyldes et virus.
– Vi har mange spørsmål, som når får fisken viruset, er det for eksempel allerede i settefiskfasen, hos stamfiskene eller i sjø, og hva skjer når de får viruset: Blir de syke med en gang, eller har de viruset i kroppen til det skjer en ytre påvirkning som gjør at de blir syke, sier Jensen.
Fakta
Hjertesprekk
- Egentlig heter sykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS).
- Trolig er viruset kalt PMCV er årsaken til sykdommen.
- Forskningsprosjektet skal blant annet finne ut hvor mye av stamfisken som har viruset og om den kan gi viruset videre til egg og settefisk.
- I tillegg skal en gruppe følge fisk på ulike anlegg i sjøen, fra de settes ut til de er slakteklare, for å se om der er mulig å bygge verktøy som kan forutsi utbrudd.
- Prosjektet skal også se på risikofaktorer for utbrudd.
- Samarbeidspartnere i prosjektet er Pharmaq Analytic AS, Marine Harvest, Salmar, Lerøy Seafood og Cermaq.
Nøyaktig hvor mange fisk som rammes hvert år, er det ikke tall på. Men forskeren har regnet ut at det er snakk om flere millioner.
– Rundt 110 anlegg rammes hvert år, og gjennomsnittlig antall fisk på et anlegg er 1,5 millioner. Om vi antar at fem prosent dør, blir det 8,3 millioner fisk som dør hvert år. Og selv om det kanskje bare er to prosent som dør, vil tallet fortsatt være 3,3 millioner, sier hun.
Vil finne verktøy
Når prosjektet er ferdig, håper prosjektlederen at de har kommet frem til noen verktøy slik at de bedre kan forutsi hvilke anlegg som får sykdommen og når det vil skje.
– Dermed kan oppdretterne gjøre tiltak for å unngå den. Siden det er en virussykdom går det ikke å behandle den, men oppdretterne kan eventuelt slakte ut fisken i forkant, eller bruke lokaliteter som er mindre disponerte. Hvis sykdommen kommer fra settefisk, vil det kanskje være mulig å avle frem virusfri fisk, eller bare bruke avkom fra virusfri stamfisk, sier Jensen.
Marine Harvest håper at prosjektet vil gi ny og konkret kunnskap som næringsaktørene kan omsette i effektive tiltak for å redusere tap.
– Vi forventer konkret kunnskap om smitteveier og risikofaktorer for sykdomsutvikling slik at vi kan ta i bruk nye og forbedrede sykdomsforebyggende tiltak, sier Takle.
