Årsaken til få virusfunn i vill laksefisk kan være at villfisken blir utsatt for lite smittepress fra oppdrett eller at den klarer å kvitte seg med smitten, men det er også mulig at smittet villfisk ikke blir fanget fordi den svekkes og dør, opplyser Havforskningsinstituttet (HI) på sine hjemmesider.
Smitteutveksling mellom oppdrettet og vill laksefisk
Slektskapsanalyser av virus viser at ILAV, IPNV, SAV og PMCV hos vill laksefisk ikke skiller seg vesentlig fra de virusene som sirkulerer i oppdrettsfisk. Dette tyder på at det skjer en utveksling av virus mellom oppdrettet og vill laksefisk. En slik sammenheng er tidligere også vist for piscine orthoreovirus (PRV).
ILA-virus ikke påvist hos villaks i Vosso og Dale-elva
Det har vært få utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) i Norge de siste årene. ILA forårsakes av virulente ILA-virustyper. Infeksjoner med avirulent ILAV som gir forbigående infeksjon uten sykdom derimot, er alminnelige i oppdrettsnæringen. Det har vært gjennomført testing for ILAV i tilbakevandrende laks fra Vosso og Daleelva innsamlet i 2012-2014. ILAV ble ikke påvist i laksen.
PRV er lite utbredt hos vill ikke-anadrom laksefisk i ferskvann
I 2015-overvåkingen ble det ikke funnet PRV hos villaksstammene Byglandsblega og Namsblank som tilbringer hele livssyklusen i ferskvann, og derfor omtales som ikke-anadrom laksefisk. I to av ti kultiveringsanlegg for brunørret ble det imidlertid funnet små mengder virus i et fåtall individer. PRV er et svært utbredt virus i oppdrettslaks i Norge. Viruset påvises hyppig i vill stamfisk av laks, men mer sjelden i sjøørret. Foreløpig vet en lite om ørretens mottakelighet for dette viruset. Det regnes likevel som sannsynlig at et vilt ferskvannsreservoar av PRV er av vesentlig mindre betydning enn oppdrettsreservoar i det marine miljø.
Fant ikke sammenheng mellom innkryssing av oppdrettsfisk og virus hos villfisk
Rømming regnes som en av de største oppdrettsrelaterte truslene for villaks fordi innkryssing av oppdrettslaks forringer det genetiske mangfoldet i villaksbestandene. Det vurderes også som sannsynlig at innkryssingen har andre biologiske effekter. I 2015 ble det gjennomført en mindre studie med sikte på å avdekke om det kunne påvises forskjeller i grad av oppdrettsinnblanding mellom viruspositiv og virusnegativ villaks. En slik sammenheng ble ikke funnet.
