20 forskningsbøyer i Olderfjord i Kvænangen og ti forskningbøyer i Frakkfjorden i Loppa, som brukes i forbindelse med at Havforskningsinstituttet (HI) kartlegger hvordan oppdrett påvirker torskestammer, forsvant plutselig. Havforsker Pål Arne Bjørn aner ikke hva som har skjedd.
HI skal bruke 41 millioner kroner på det femårige prosjektet, som følger livet i tre fjorder før, under og etter etablering av lakseoppdrett. Men nå er altså en rekke av forskningsbøyene i prosjektet forsvunnet. Selv om noen er kommet til rette, er fortsatt ikke alle funnet.
– Vi vet ikke årsaken til at forskningsbøyene plutselig forsvant. Vi kommer til å jobbe mye med å finne alle igjen, og det blir en prioritert oppgave fremover å finne ut hva som har skjedd, sier Pål Arne Bjørn i HI til iLaks.
Nettverket av bøyer er viktig for HI da disse blant annet hjelper til å kartlegge hva som skjer før, under og etter oppdrettsaktivitet, ifølge Bjørn.
– Ikke grunnlag for å hevde at det er snakk om sabotasje
Til Altaposten, som omtalte saken først, sier Bjørn at han ikke har grunnlag for å hevde at det er snakk om sabotasje. Det samme gjentar han til iLaks.
– Det kan være mange forklaringer, som tekniske feil eller noen som har vært uheldige i forbindelse med andre aktiviteter. Det er andre fiskerier i området, så det kan skje uhell, sier Bjørn.
Bjørn sa i desember i fjor at et av målene med prosjektet er å dempe konflikten mellom fiskerinæringen og havbruksbruksnæringen.
– Kunnskap trumfer synsing. Forskningsprosjektet gjør at diskusjonen blir basert på kunnskap, ikke hva folk tror og synes, sa Bjørn.
Oppstartsproblemer
Prosjektet skulle opprinnelig startet i januar i år, men ble utsatt til i sommer. Noe av dette skyldtes at HI måtte flytte fra Kjerringfjorden på Stjernøya i Alta kommune til nettopp Olderfjord. Dette på grunn av skredfare.
Ifølge Bjørn hadde de allerede satt ut lyttebøyer i Kjerringfjorden, som registrerer hvordan torsken i området vandrer. Bjørn mener flyttingen til Olderfjord kan være en av årsakene til at bøyer nå er forsvunnet.
– Vi fikk ikke forberedt fiskere og andre brukere like godt i Olderfjord. Vi må intensivere arbeidet mer, slik at folk vet hvor forskningsbøyene står. Så her tar vi selvkritikk, men vi kommer til å merke bøyene bedre når vi nå for fullt går inn i mørketiden, avslutter Bjørn.
