HI: Noe lavere risiko for rømt oppdrettslaks i elvene

Nyheter
0

Det er fortsatt høy risiko for genetiske påvirkninger på villaksen i fem produksjonsområder, opplyser Havforskningsinstituttet (HI).

– Vi har i flere år sett at observasjoner av rømt oppdrettslaks går ned i lakseelvene våre. Det er vi selvsagt fornøyd med, sier HI-forsker Monica Solberg i en sak på instituttet sine nettsider.

Dette er imidlertid ikke nok til å friskmelde alle elvene når det gjelder risiko for genetisk påvirkning.

Bedring i PO9
I HI sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett, har produksjonsområde 9 (Vestfjorden og Vesterålen) nå «moderat» i stedet for «høy» risiko, i forhold til vurderingen som ble gjort i fjor.

I den første risikovurderingen som ble gjort for genetisk påvirkning, i 2019, havnet sju produksjonsområder i kategorien «høy risiko». Nå er det fem.

– Det er viktig å være klar over at det kan være store forskjeller mellom elver i samme produksjonsområde. I enkelte elver kan det være svært lite rømt fisk, i andre mye, sier Solberg.

HI-tekniker Kaja Fjeldheim med en rømling som gikk i fiskefella i Etneelva. Foto: Erlend A. Lorentzen/HI

Stor grad av innkryssing
I januar kom det frem at det er funnet store genetiske endringer i nesten en tredjedel av norske villaksbestander – og genetiske endringer av varierende grad i hele 67 prosent av alle undersøkte bestander. HI og NINA (Norsk institutt for naturforskning) har gjort beregninger basert på 95 prosent av villaksen i Norge.

Undersøkelsene viser en svært dårlig tilstand (store genetiske endringer) i 30,8 prosent av bestandene. Slik genetisk innblanding kan resultere i at villaksen blir mindre robust.

I 32,8 prosent av bestandene er det ikke observert noen genetiske endringer, mens det i 36,4 prosent av bestandene ble funnet hovedsakelig svake, men også moderate genetiske endringer.

Genetisk status i 250 laksebestander ut fra grad av genetisk innkryssing fra oppdrettsgener. Kart: Monica Ruano, NINA

Solberg påpeker at rømt oppdrettslaks først må klare å komme seg opp i elvene for å påvirke genetikken hos villaksen.

Dette avgjør
Laks som har levd hele livet i oppdrett har ikke den samme tiltrekningen til en bestemt elv som villaks har, men kjønnsmoden oppdrettslaks får i likhet med villaksen en trang til å svømme opp i elver.

Ifølge HI er det visse faktorer som ser ut til å påvirke antallet rømt oppdrettslaks i en elv:

  • Elver med mye vann tiltrekker seg rømlinger
  • Om det er mye villfisk i samme område som den rømte fisken, kan rømlingen følge etter villfisken opp i elva
  • Hindringer i elver, som for eksempel kraftige stryk, er en effektiv stopper for rømt laks på elvevandring

– På sikt håper vi å få sett på alle de over 400 lakseførende elvene våre, slik at vi kan si noe om hver enkelt elv når det gjelder risiko for at rømlinger skal komme opp i de, sier Solberg til HI.