Hurtig vekst og solid appetitt kan gå hardt ut over skjelettet til oppdrettsfisk.
– Deformiteter i skjelettet gir velferdsproblemer hos oppdrettsfisk, og reduserer i tillegg vekst og kvalitet. Det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan deformiteter utvikler seg gjennom hele produksjonssyklusen, sier forsker Per Gunnar Fjelldal i en nettsak hos Havforskningsinstituttet (HI).
Forskerne fant en høy grad av slike deformiteter, da de fulgte en gruppe regnbueørret fra en snittvekt på 36 gram, og frem til fisken var 5,5 kilo. Forsøket inkluderte røntgenundersøkelse av 80-100 regnbueørreter.
Hele 90 prosent hadde deformiteter i ryggsøylen da de nådde 5,5 kilo. Dette er mye mer enn det som er vanlig for oppdrettslaksen.
Lite forsket på
Laksen har gjennom årene blitt studert i langt større grad enn regnbueørreten. Det er lite kunnskap om beinhelsen til oppdrettet regnbueørret – til tross for at arten har blitt brukt til kommersiell oppdrett i Norge siden 1960-tallet.
Til iLaks presiserer Fjelldal at studien med regnbueørret er en enkeltstudie, og at det må mer forskning til for å kunne si mer om hyppighet og årsakene bak deformitetene.
– Vi skal være forsiktige med å generalisere ut fra dette studiet, sier han.
– Vi vet ikke hva som gjør at regnbueørret utvikler så mye deformitet, men basert på kunnskap fra laks, kan ernæring og oppdrettsforhold ha en rolle, sier HI-forsker Per Gunnar Fjelldal. Her fra røntgenforsøk på pukkellaks. Foto: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetForskerne undersøkte også tre grupper regnbueørret fra et kommersielt oppdrettsanlegg, for å sjekke om det var samsvar mellom disse og resultatene fra fisken i forsøket.
– Vi fant tilsvarende deformiteter hos disse gruppene, så resultatene ser ut til å være overførbare fra forsøksfisken til ordinær oppdrettsfisk. Men det betyr ikke at all regnbueørret i alle oppdrettsanlegg er like hardt rammet som de vi undersøkte, sier Fjelldal i HI-saken.
Høy appetitt og hurtig vekst
Enn så lenge tyder forsøkene på at deformitetene kan ha sammenheng med den raske veksten og gode appetitten ørreten har i oppdrettsanleggene. Det er tidligere vist at disse egenskapene kan gå negativt utover skjelettet hos andre fiskearter.
Og forskerne fant flere og flere misdannelser etter hvert som fisken vokste i størrelse. Da fisken var smolt, fant de svært få spor av deformiteter.
Utvikling av deformiteter i så stor grad som forskerne observerte i forsøket, har negativ effekt på dyrevelferd. Det kan påvirke fiskens evne til å bevege seg og svømme normalt, og gi dårligere tilvekst.
Til iLaks forteller Fjelldal at de senere har sett grupper av regnbueørret som har sett bedre ut enn fisken i det omtalte forsøket. Det gir håp om at det er mulig å gjøre noe med ulike faktorer i oppdrettsfasen, for å begrense utvikling av misdannelser i skjelettet.
