HI-forsker om lakselus: – Modellen under utvikling, og vi ser ikke bort fra at det kan bli justeringer

Havforskningsinstituttets (HI) lakselusforsker Ørjan Karlsen forklarer hvordan de kan estimere så høye og presise smolttap grunnet lakselus.

I kjølvannet av HIs årlige risikorapport fulgte en rekke riksmedier opp med bastante og unyanserte oppslag om dødelighet på over 80 prosent av villakssmolten grunnet lakselus.

Ifølge den nevnte risikorapporten fra Havforskningsinstituttet utgjør postsmolttråling av 255 laksesmolt utvalget i Hardanger. I Sogn og Fjordane er utvalget/antall observasjoner 228 smolt.

Les også: Tok lakselus livet av over 80 prosent av villakssmolten?

Med dette bakteppet utfordret iLaks HI-forsker Ørjan Karlsen med følgende spørsmål:

• Hva er det samlede antall smolt i regionen?
• Er dette et representativt utvalg?
• Hva er kvaliteten på denne smolten? Er det sterk fisk eller svake individer som ikke har kommet seg ut av fjorden?
• Lus er ikke lus. Hvilket stadie var lusene på?
• Hvordan kan dere lande på så ekstremt høy dødelighet (>80 prosent) i spesifikt navngitte enkeltelver basert på så få observasjoner?

Etter å ha tenkt seg nøye om, svarer Karlsen idag. iLaks trykker her hele det grundige svaret hans:

Det har vært mye oppmerksomhet rundt estimatene på smoltdødelighet fra de indre elvene i Hardanger- og Sognefjorden. I Risikorapporten henvises det til flere data og modeller som brukes når vi vurdere status i områdene. Modellen er en metode for å telle opp antall lakselus en fisk som vandrer fra en elv til havet vil kunne smittes av, og derfra kan en estimere risiko for dødelighet. Modellen som her henvises til er under utvikling, og vi ser ikke bort fra at det kan bli justeringer, men resultatene ser foreløpig svært lovende ut. Samtidig har vi 3 andre datasett å forholde oss til. Vi fanger sjøørret med ruse og garn under smoltutvandringen, vi tråler etter postsmolt laks, og vi benytter vaktbur. Disse peker alle i samme retning. Det som er klart mest utslagsgivende i en slik modell er når fisken går ut fordi luseutslippene fra oppdrett normalt øker hurtig utover våren, og hvor lenge laksen er eksponert. Vi har tidligere vist til at i 2017 var det ugunstige strømmer som sendte lus langt innover Sognefjorden. Det er jo tidligere vist at tilstanden til laksen i de indre elvene i Hardanger er dårlig. Vi kan til en viss grad sammenkoble trålfangst med hvilken elv fisken kommer fra ved hjelp av genetiske metoder. De foreløpige analysene viser at fisk fra de indre elvene av Hardanger har mye lus. Dessverre fanges det lite fisk fra disse elvene, og de som fanges har mye lus.

Jeg har ikke regnet reell utvandring fra de 10 og 13 elevene i Hardanger- og Sognefjorden. Det teoretisk beregnet maksimalt antall smolt som vandrer ut er beregnet til 207 000 fra de 13 elvene i Sognefjorden og 143 000 fra de 10 elvene i Hardangerfjorden. Tallene er utarbeidet av NINA. Har ikke justert i forhold til om gytebestandsmålene oppnås o.l.

I våre analyser har vi presentert konfidensintervallene for parameterne (andel av fisk med lus, gjennomsnittlig intensitet på de som har lus, beregnet risiko for dødelighet). Sikkerheten i disse estimatene er oppgitt i tabellene i Risikorapporten, og derfra kan en lese at 5 og 13 fisk som det ble fanget i Hardanger i to av ukene er for lavt da det gir for stor usikkerhet siden konfidensintervallet blir for bredt, mens 48 og 189 fisk er tilstrekkelig  til å svare på om det med stor grad av sikkerhet er mer enn 30% av fisken som har høy risiko for å dø. For Sognefjorden er alle tallene sikre nok til å si at enten er det < 10% eller så er det > 30 %.

Hverken vi eller noen andre så vidt jeg kjenner til har direkte målinger som viser om fisken vi fanger er spesielt svak, eller om det er noe som tyder på at den luseinfesterte fisken står igjen i fjordene og ikke går til havs. Jeg eksemplifiserer fem muligheter:

• At fisken vi fanger er representative
• At smittet fisk står igjen i fjordene, at det er denne vi fanger og at vi derfor overestimerer smitten. Vi tråler stort sett i de ytre delene av fjordene.
• At smittet fisk er mer utsatt for predasjon og sykdom, at den dør før den når ut til ytterkanten av fjordene, da underestimerer vi lusepresset.
• At fisken går ut av elvene og vandrer ut før vi igangsetter trålingen uke 19, da overestimerer vi trolig lusesmitten.
• At smittet fisk står igjen/går så sakte ut at trålingen er avsluttet når denne fisken går ut, da underestimerer vi trolig lusepresset

Ingen kjenner pr i dag fasiten på dette, selv om det fremsettes mange interessante hypoteser. Jeg har vurdert noen av datasetteten vi har som kunne ha indikert skjevheter i fangsten.

• Vi satte ut kultivert fisk (foreldre fra Etne, oppdrettet opp i Matre) i Etne 12. mai 2017 som var PIT merket. Vi fanget 19 av disse i trålen (det ble stort sett trålt i Bjoa- og Bømlafjorden) fra 2 til 12 dager derpå, flest 8 dager etter utsett. Av disse var 12 kontrollfisk, 7 var smittet. Dette er alt for lavt antall til at vi skal dra dette langt. Størrelsesmessig ligger den smittede fisken sammen med kontrollfisken. Mesteparten av kontrollfisken hadde da lus.
• Vi har PIT merket og målt utvandrende villaks fra Etne i 2017. Lengde og kondisjonsfaktor på disse var relativt like med de vi fanget i trålen. Det er ingen indikasjon på at trålen fanger selektivt den minste eller største fisken.

Jeg antar at det du er ute etter er om stadiefordelingen kan bevise om at smittet fisk endrer atferd og står igjen i fjordene. Tanken er vel at om fisken står lenge i fjordsystemene vil en forvente at de har en større andel voksne lus enn om de går rett ut. Det er gjort atferdsforsøk med akustisk merket kultivert fisk sluppet i Etne i 2014. Vi fant ingen forskjell i progresjonshastighet mellom fisk beskyttet mot lakselus vha. Substans EX og laks som var ubehandlet. Svømmehastigheten var generelt høyere enn progresjonshastighet, hvilket indikerer at de fleste ikke svømte direkte ut av fjorden. En stor andel fisk snudde svømmeretningen, og noen ble observert i flere av sundene før de valgte en rute ut. Det betyr jo at hurtigsvømmende fisk kan bruke vel så lang tid i en fjord som saktesvømmende, om de har ulike rutevalg. Uansett, utviklingstidene fra påslag til preadult ved 10C er i overkant av 3 uker, vi observerte fisk sluppet i Opo som brukte 5 uker ut, andre en uke.

Jeg har sett litt på stadiefordelingen av lus på den trålfangete laksen, og summert antall lus i de ulike stadiene og ukene på fisken fanget med trål i 2017.

Antall lus er dominert av de tidligste fastsittende stadiene. De preadulte og voksne lusene utgjorde 2,3% av alle talte lus i Hardangerfjorden osv. Har vist dette i tabellen nedenfor.

Det er ikke noe her som indikerer at noen del av fisken har stått lenge inne i fjordene, da ville vi forventet en større andel av preadulte og voksne lus.

Hardangerfjorden	2,3
Sognefjorden	0,4
Romsdalsjorden	1,5

En siste variant er at jeg har talt antall fisk i forhold til deres eldste lusestadium, her kan du lese at for Romsdalsfjorden er det ingen fisk som har lusestadium preadult eller adult osv. I Hardanger har 1% av fisken har voksne hunnlus, 5% som har voksne hann (men har da ikke voksen hunn), og 2% som har preadult (men har da ikke voksen hann eller hunn). Noen av disse med store lus er relativt stor fisk > 30 g, muligens satt ut eller rømt. Fangstene domineres av fisk med bare lus i de tidligste fastsittende stadiene.

%	Bokn	Hardanger	Sogn	Romsdal	Trondheim
Ingen	86	32	34	68	86
Kop	6	21	11	22	10
Chal 1	2	26	9	10	3
Chal 2	3	13	37	1	1
Pre	1	2	6	0	0
AdM	2	5	3	0	0
AdF	2	1	1	0	0