HI-forsker om algeoppblomstringen: – Har ingen entydig forklaring

Det er fremdeles uklart nettopp hva som forårsaket algeoppblomstringene som har tatt livet av flere hundre tusen fisk i Lofoten-området de siste ukene. Men mye tyder på at lokale værforhold kan ha en del av skylden, opplyser Havforskningsinstituttet.

To kraftige oppblomstringer av giftige alger de to siste ukene har ført til at Nordlaks har måttet slakte ut tre av sine lokaliteter i Lofoten-området, samt flyttet fisk vekk fra et fjerde anlegg.

Konsernsjef i Nordlaks, Eirik Welde, opplyser om at flere hundre tusen laks har blitt rammet. En del har dødd som følge av algeutbruddet, og et stort antall fisk har blitt slaktet tidlig. Han anslår at verdier på rundt 300 millioner kroner har gått tapt som følge av oppblomstringene.

En av Ellingsen Seafood sine lokaliteter i området har også blitt rammet hardt, noe som har ført til at opptil 170.000 fisk kan ha gått tapt. Men situasjonen der er nå under kontroll, opplyser konsernsjef Line Ellingsen til iLaks.

Les også: Alger har ført til massedød i to fjorder i Nordland. Slik kan oppblomstringene spre seg videre.

– Overraskende
Havforsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet (HI) har tidligere sagt til iLaks at det trolig er snakk om to forskjellige oppblomstringer.

Oppblomstringen i Øksfjord er hovedsaklig bestående av algearten Phaeosystis, mens i Raftsundet er det den såkalte «dødsalgen» Chrysochromulina som har herjet.

I 2019 tok Chrysochromulina livet av syv millioner oppdrettslaks, også dette i Nord-Norge. Men det er langt mindre vanlig at Phaeosystis forårsaker denne typen massedød, opplyser Naustvoll.

– Phaeosystis er en vanlig art i Nord-Norge på våren. Men det er veldig sjeldent at man har fiskemortalitet knyttet til den arten, både på europeisk og internasjonal basis. Så det var faktisk litt overraskende.

– Kan ikke gi en god forklaring
Siden massedøden i 2019 har HI overvåket situasjonen for å se etter nye tegn på en ny Chrysochromulina-oppblomstring.

– Etter vi begynte regelmessig overvåkning i området så har Chrysochromulina vært en ganske vanlig art å finne om våren. I mai ser vi ofte arten helt ifra Nordland til Finnmark, da noe senere lenger nord, sier han.

Vanligvis er ikke mengdene av «dødsalgen» så store, og havforskeren forteller at det er vanskelig å konkludere nettopp hvorfor den blomstret så mye som den gjorde i Raftsundet i år.

– Men hvorfor Chrysochromulina ble så tallrik akkurat i Raftsundet, akkurat i år, kan vi egentlig ikke gi en veldig god forklaring på. Prøver fra uka før så ganske fine ut, så det må ha vært noe som har skjedd ganske raskt. Eventuelt så er det noe som har blitt transportert dit via strømninger fra nærliggende områder.

Algetettheten i Øksfjord er avtagende, men i Raftsundet er den fremdeles høy. Heldigvis virker dødeligheten i området til å være på vei nedover, sier Naustvoll. Han presiserer at utbruddet ikke kan sammenlignes med det vi så i 2019, da arten dominerte svært store områder.

Les også: To anlegg rammet av alger i Lødingen – prøver viser at dødsalgen fra 2019 er til stede

Ofte knyttet til fint vær
Det er mange grunner til at alger kan blomstre i så store mengder, og lokale forhold kan utgjøre store forskjeller, forklarer havforskeren.

– Det kan for eksempel være en kombinasjon av stille og rolig vær, mye solskinn og fin lagdeling i havmassene som gjorde at algene klarte å holde seg i overflaten og vokse raskt, og dermed forårsake disse problemene.

Store oppblomstringer er ofte knyttet til perioder med varmt og solrikt vær, slik man har sett over store deler av landet den siste tiden, sier Naustvoll.

– I både 1991 og i 2019, og kanskje også i år, så vi mye is- og snøsmelting, noe som tilfører mye ferskvann og gir stabilitet i vannsøylen. I disse årene har dette blitt etterfulgt av solrike perioder med moderat til lav vindstyrke, noe som lar algene ligge i vannoverflaten og konsentrere seg.

Et varmere og våtere klima som følge av globale klimaendringer kan få store konsekvenser for fremtidige algeoppblomstringer, ifølge HI.

Store lokale forskjeller
En fjord, eller et sund kan ha optimale betingelser for algevekst, mens nabofjorden kan ha mer krevende forhold for algene, noe som gjør at det ikke blir like stor oppblomstring der, forklarer han.

– Det kan også være konkurranse mellom forskjellige algearter, litt sånn som ugress i hagen. Vi vet at Chrysochromulina er ganske god på å konkurrere med andre arter, og blir ofte dominant. Men vi har ingen entydig forklaring på hvorfor det skjer.

Per dags dato tar HI, sammen med Sea Eco, stikkprøver i oppdrettsanlegg i forskjellige deler av landet, for å se etter tegn på større algeoppblomstringer.

– I en perfekt verden skulle vi overvåket alle lokaliteter der det er fisk, men dette er verken økonomisk forsvarlig eller praktisk mulig. Derfor gjør vi såkalt representativ overvåkning, noe som gjør at vi til tider kan overse slike oppblomstringer som de to vi nå har vært vitne til, avslutter Naustvoll.

Les også: Denne algegiften får skylda for å ha drept syv millioner laks