Fremdeles telles lakselus i all hovedsak manuelt. Forskere har laget en ny veileder for å gi mer presise lusetall.
At telling av lakselus gir riktige tall, er viktig både for forskning og næring, skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en nettsak. Tallene påvirker både beregningen av lusepress på villfisk – som igjen påvirker anbefalingene for trafikklysmodellen – og brukes til å avgjøre når laks skal avluses.
Telling gjøres i hovedsak for hånd. Et visst antall fisk fanges inn, tas opp av merden, bedøves og telles for lus. Denne ukentlige prosessen og håndteringen er negativt for velferden, ifølge HI. I tillegg er det praktiske begrensinger for hvor mange fisk man kan telle lus på.
– Ved manuelle tellinger faller ofte noen av lusene av fisken under håndteringen, dermed blir antall registrerte lus lavere enn hva det reelt er. I tillegg ser vi at nøyaktighet i tellemetodikk varierer mellom oppdrettere, sier forsker Samantha Bui.
Med automatisk telling unngår man håndtering, og kan telle større mengder lus på flere fisk. På sikt kan det også se ut som at de automatiske tellingene blir mer nøyaktige, ifølge instituttet.
I en ny veileder blir resultatene fra automatiske og manuelle lusetellinger sammenlignet for å få riktige tall. Veilederen kan brukes av produsenter av telleutstyr til kalibrering, men er tilgjengelige for alle.
Veilederen har blitt til i et prosjekt der forskerne har sammenlignet manuelle og automatiske lusetellinger. I utgangspunktet blir resultatet på antall lus ulikt. Dette har resultert i en standard operasjonsprosedyre for sammenligning av manuell og automatisk lusetelling – en mal for hvordan et tellesystem kan verifiseres.
