Her sprenger GeoSalmo ut lavagrunnen: – Nøkkelen er å velge riktig sted

– Nå som vi har sett at flere selskaper lykkes, ser vi en helt annen holdning, sier Jens Thordarson, administrerende direktør i islandske GeoSalmo.

Han husker tilbake til ståa i starten, da det islandske selskapet skulle samle kapital til sin landbasert-satsing.

– Det har ikke vært lett å skaffe penger til landbaserte prosjekter. Jeg tror det henger sammen med det som var ute i media – noen av landbasertselskapene hadde noen problemer i starten. Det var bare et generelt negativt syn i kapitalmarkedet. Det er en høy capex, og når rentene er høye, kan det være vanskelig, sier han.

Nå har de holdt på siden 2021, og samlet inn nok penger til å gå i gang med byggingen av anlegget ved Laxabraut, sørvest på Island. I desember i fjor fullførte selskapet en finansieringsrunde der de fikk inn 150 millioner kroner, blant annet fra det norske industrikonglomeratet Endúr.

Nøkkelsted
GeoSalmo går for å kunne produsere 24.000 tonn årlig – og i første omgang rundt 7.500 tonn. De forventer å være i gang med produksjonen i 2026. Salgs- og markedssjef Johannes Gislason har troa på en høy andel av premium laks: 

– Jeg skulle ønske jeg kunne spole frem til 2027, når vi planlegger å høste vår første laks. Det er en fantastisk historie vi kan fortelle med produktet vårt, og jeg tror at de miljøvennlige faktorene vi fokuserer på vil bli mer og mer viktige i verden etter hvert som tiden går. Laksen vår vil leve under optimale forhold og slipper å lide av lus, kulde eller vintersår, sier han.

Les også: Her satser «Thor»: – Nesten som på månen

– Nøkkelen er å velge riktig sted. Hvis du kunne vist meg en bedre lokasjon i verden, ville jeg blitt overrasket, sier Gislason.

Sammen med en lokal guide har vi frest over Islands steinete laksenabolag på hver vår firehjuling. Vel fremme ved anleggstomten til GeoSalmo møter vi akvakultur-sjef Hreidar Hreidarsson.

Han forteller at de (i likhet med First Water og Laxey) har latt seg inspirere av designet til norske Salmon Evolution, der Artec Aqua er totalentreprenør. Artec Aqua har fått den samme jobben hos GeoSalmo.

Begynn med slutten
– En av lærdommene vi tar med oss fra Salmon Evolution, er at laksen har et enormt potensial til å blomstre og vokse raskere enn man kunne anta, hvis man bare gir den det beste mulige miljøet, sier Hreidarsson.

– Du kan få laks til å vokse under mange forskjellige omstendigheter: Varierte og svingende temperaturer, høye og lave oksygen- og CO2-nivåer, for å nevne noen viktige parametre. Men hvis du virkelig ønsker å gjøre det på den beste måten, gjelder det å ha full kontroll over alt. Planlegge fremover, men samtidig være fleksibel. Vi planlegger for å være i stand til å høste konstant, når som helst på året, fortsetter islendingen.

Ingenting skal være overlatt til elementene. Hreidarsson siterer et islandsk ordtak, som går noe ala:

– «Når du starter en reise, se til slutten av den,» eller «begynn med slutten i tankene». Dette ordtaket, og arbeidet med velutprøvd teknologi, har vært vårt ledelys fra starten av, sier han.

Store smolt-planer
Anlegget ved Thorlakshofn har Nord-Atlanteren rett utenfor veggene. Området har altså rikelig med sjøvann, men også ferskvann som kan hentes opp fra bakken. Smoltanlegget ligger i Landstveit, et stykke unna Laxabraut. Også her er det god tilgang på ferskvann.

– Vi skal bruke det nåværende smoltanlegget, som har gjennomstrømming, i første fase av produksjonen, på opptil 10.000 tonn. Men planen er å bygge et RAS-basert smoltanlegg i Thorlakshofn, sier Gislason.

Den nåværende smoltstasjonen tar opptil to millioner smolt i året. Her er de i gang med å renovere. Ti nye tanker skal stå klare ved utgangen av neste vår.

– Målet er å ha en stabil produksjon der vi kan gi kjøperen den samme fisken hver uke. For å gjøre dette mulig må vi designe smoltfarmen deretter. Slik at vi har en kontinuerlig strøm av fisk, fra egg til høsting, sier Hreidarsson.

Vil være på linje med sjøoppdrett
Ved GeoSalmo sitt kontor utenfor Reykjavik, i ly fra den kalde vinden langs Laxabraut, spør vi CEO Thordarson om produksjonskostnadene per kilo. Det svarer han ikke direkte på, men:

– Vi håper å bygge en god markedsstatus med pålitelige premier. Det ville ikke være fornuftig å bygge et landbasert anlegg om det ville koste mye mer på lang sikt enn havbasert. På lang sikt forventer vi at det vil være lavere kostnader, sier han, og utdyper:

Les også: Dette ser Laxeys styreleder som den største utfordringen for landsatsingene på Island

– Vårt mål fra fase én er å være på nivå med de havbaserte aktørene. Fôrkostnadene er spesielt følsomme for svingninger i markedet. Det er vanskelig å gå for spesifikt her, men generelt er det vi trenger å legge til på land; elektrisitet, oksygen, klargjøring og vedlikehold av bygninger. Det er mer på offset-siden, men det er lav dødelighet, lavere risiko og lavere kostnader for behandlinger – da det ikke vil være lus etc. Å ha det på land gir også en flott plattform for å forbedre ting med kunstig intelligens, som kameralæring.