Her må kanskje noen bæres ut ved oppnådd pensjonsalder før 17-åringen får slippe til

Settefiskanlegget i Åsen har en turnover langt fra normalen.

Midt på åttitallet ble Åsen Settefisk etablert av Einvik Fisk i Flatanger, som da drev et settefiskanlegg på det gamle tresliperiet. Etter hvert ble en rekke småoppdrettere i regionen med på eiersiden. Med tidens tann, og i fusjonenes navn, endte det opp med tre eiere, SinkabergHansen, Emilsen Fisk og Midt-Norsk Havbruk. I 2019 tok Måsøval over anlegget, med en stab på åtte og en turnover langt under normalen.

En av de som trives godt i bygda, Georg Reinaas, har holdt fortet ved settefiskanlegget siden det ble satt opp i 1986. Ifølge han er det ikke mange som slutter før de når pensjonsalderen.

Kanskje var det det sambygdingen, Andreas Lunnans visdomsord, Itj fårrå nålles, som har vært en av årsakene til at folket trives og blir her.

Selv om 61-åringen har noen år igjen til pensjonspengene strømmer inn på konto, er det ikke sikkert han forlater skuta ved oppnådde 67. Den eldste her er senioren Joar Vordal med sine 69 år. Akkurat i dag er det hans fridag, siden han kun jobber 80 prosent stilling.

– Et salg til Måsøval i 2019 falt seg kanskje naturlig siden eierne var i ferd med å bygge nye større smoltanlegg i egen regi på Bindalseidet og i Osan. At vi er i et annet produksjonsområder, spilte nok også inn. Vi var i hvert fall glade for at Måsøval kom som eiere, sier Georg Reinaas.

Må kanskje bæres ut som pensjonister på overtid
– Her har vi alltid hatt stabil arbeidskraft. Når de først kommer inn så blir de her, og vi opplever nesten ikke annet enn at de avslutter på grunn av alder, forteller Reinaas.

– Men det er bare positivt, og det vises på resultatene at det er kunnskap som sitter i veggene og ikke noe slinger i valsen, sier Lars Jørgen Ulvan i Måsøval.

De fleste bor i nærheten. Folk trives og da er det ingen grunn til å flytte på seg. For tiden er det to på utplassering ved anlegget, ei jente fra andre året på Guri Kunna på Frøya og ei som tar havbruksdrift- og ledelse ved Nord Universitet i Bodø.

De kjøre E6, den strakast vei’n te Skogn
I Åsen har de konsesjon på 2,5 millioner smolt i året, og produserer omtrent det samme. Det er et gjennomstrømningsanlegg fra 1986, som er bygd opp over mange år med ulike deler. Fra 1987 og utover ble det komplementert med varmtvannsavdeling og startfôring.

– Vi leverer to grupper i året, og de 1,6 millioner smolt vi skal ut med i april er på cirka 160 gram. Rundt en halv million av disse skal vi selge til eksterne. Til høsten skal 800.000 smolt flyttes fra karene og ut på E6, forteller sier Georg Reinaas.

Fra Åsen sendes all fisk over bil, en transport som Kristensen Transport har ansvaret for. De har tre trailere som kjører i skytteltrafikk til Norske Skogs kai på Skogn. Hver bil tar rundt 2.700 kilo, noe som gjør at det tar 20 turer langs veien for å fylle en brønnbåt ved kaia på Skogn.

– Logistikken har blitt perfeksjonert gjennom flere år. Det høres kanskje litt brutalt ut å kjøre med bil, men det er mindre dødelighet ved utsett her, enn andre steder, forteller Ulvan. Fra kaia i Skogn står Måsøval sin chartrede brønnbåt, «Havtrans», og venter.

Bygd opp litt etter litt
Karene inne er bygd av Teknor Systems på Steinkjer på tidlig 2000-tallet. De samler opp all slam som går til Norske Skog sitt anlegg på Skogn for å bli til biogass. I 2017 fikk de montert vaksinasjonsanlegget.

Betongtankene her er støpt i samme form ensilasjesiloene som står rundt på de utallige gårdsbrukene på Frosta. De er etableringen i 1986. I dag står det fisk i 31 av i alt 32 tanker, 18 ute og 14 innomhus. Røkteren Knut Christiansen har vært her i 17 år, mens kollega, Terje Høiseth, kan skilte med 20-års jubileum ved anlegget i år. Her snakker vi stabil arbeidsstokk.

Ble frelst av smolten ved første skolebesøk
En av de som står og tripper for å kunne få så jobb her en dag, er 17 år gamle Ingrid Anderssen Aaknes, også hun fra bygda Åsen.

– Jeg var her på skolebesøk en dag da jeg gikk i niende klasse. Allerede da bestemte jeg meg for at jeg gjerne vil jobbe her på smoltanlegget. Jeg har ikke noen familie eller slikt som jobber i oppdrett, så det var helt nytt for meg den gang, men bestemte meg ganske raskt.

I dag går hun andre året på Akvakultur på Guri Kunna videregående skole på Frøya, og er her på hospitering i en drøy måned til fremover. Inne på kontoret sitter en vi må kunne kalle en fersking her, med bare et halvt års fartstid. 28-åringen Tormod Stenersen, fra Trondheim, er driftstekniker.

– Det er veldig bra å få inn ungdom som interesserer seg. Jeg trives allerede veldig godt. I dag pendler jeg fra Trondheim, men om ikke lenge tar jeg med samboer og barn for å slå oss ned her i fosen, sier Stenersen.

Åtte menn leier ut til en kvinne
De er altså åtte menn som jobber i Måsøval Åsen i dag. Det betyr ikke at det er helt fritt for det andre kjønn i bygget. De får jevnlig besøk av Lene Stensås Gulliksen (34) som leier kontor her på anlegget. Normalt er arbeidssted hos Måsøval på Frøya, men som rensefiskkoordinator kan hun også jobbe herfra.

Siden hun både bor og kommer fra Åsen, bare tre minutter fra anlegget, passet det godt da hun startet i jobben for to år siden. Med seg i sekken har hun en master i marinbiologi med spesialisering i akvakultur.

– I Måsøval har vi nå gått noe ned på bruken av rensefisk, så vi har valgt oss ut noen få lokaliteter vi satser mer på. Det brukes rognkjeks, bergnebb og berggylt avhengig av lokalitet og årstider, sier Stensås Gulliksen.

Med de nye lokalitetene Måsøval har fått, er det snart fire lokaliteter de har rensefisk i nå. Den siste de setter ut i, er lokaliteten Orholmen.

– Det går litt på hvor det er størst lusepress, og hvor vi forventer å slippe unna annen behandling vi setter ut rensefisken. Er lusepresset veldig høyt, velger vi å ikke sette ut rensefisk. Da blir det for mye jobb med utfisking med videre. Vi har akkurat startet med denne strategien, men det ser ut til å bli nok en lokalitet utpå høsten. I skal fortløpende evaluere dette, sier Lene Stensås Gulliksen.