– 40 prosent av våre virkemidler går til deres næring, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Hun retter seg mot drøye 500 konferansedelegater ved Sjømatdagene på Scandic Rica Hell tirsdag.
Vel 2,4 milliarder kroner gikk til marine næringer i fjor. Bevilgninger, lån og tilskudd. 468 millioner kroner av dette gikk til havbruk. Det resterende gikk til flåte og industri. En god del av støtten til havbruk gikk til bekjempelse av lakselus.
– Over 500 millioner kroner gikk til gründere med marine ambisjoner, fortsetter Krohn Traaseth. – Vi er ekstremt opptatt av bærekraft. Bærekraftig vekst og skape nye arbeidsplasser.
Omstilling
– Hvorfor er marin næring så viktig i omstilling?
– Tapet i olje og gass har vi regnet oss frem til er 800 milliarder kroner. Minst 800 milliarder kroner er tapt i lavere salgpriser for olje. Hvorfor skal ikke deres næring tjene 400 av disse milliardene? spør hun offensivt.
Krohn Traaseth fremhever at trenden med avtakende eksportinntekter har vært der lenge.
– Det har vært røde flagg i Norge siden 1998 – dette er med olje og gass. Når ting går bra, ser en ikke etter de røde flagg. Dette er ikke noen god utvikling. Dette er en alvorlig utvikling, understreker hun.
– Derfor har vi sagt til regjeringen at vi må ha en eksportstrategi. Sverige har en eksportstrategi. Det må vi også ha.
Dotcom
Hennes yrkesbakgrunn, før toppjobben i Innovasjon Norge, er fra IT-industrien. Hun startet karrieren i IBM i 1996, og ble senere administrerende direktør i Hewlett Packard Norge.
– Da jeg jobbet i HP, gikk aksjekursen fra 52 til 11 dollar. Fordi vi sov i timen på innovasjon. Det var ikke de store som spiste de små, det var de små som spiste de store.
– Jeg er født i 1971. Min generasjon har ikke opplevd kriser. Vi fikk dotcom, dot-konk og dot-comeback. Finanskrisen merket vi nesten ikke. Denne generasjonen har ikke bygget nye industrier, fortsetter Krohn Traaseth.
– Når sentralbanksjefen sier at vi går fra særstilling til omstilling, er vi i Innovasjon Norge opptatt av omstilling.
FNs bærekraftmål betyr store muligheter for fiskeri- og oppdrettsnæringen, mener hun.
Bioøkonomi
– Denne næringen treffer på flere av disse. Det blir ikke bioøkonomi uten marin næring. Her ligger det gigamye penger, sier hun engasjert.
– Norge handler om mer enn olje og gass. Mer enn laks. Mer enn fjord og fjell, sier hun, og utfordrer industriaktørene til å utvide og videreutvikle merkevaren Norge.
– Jeg vil gi kred til Norges Sjømatråd. Vi hadde ikke klart å bygge merkevaren norsk laks uten dem.
– Du leder ikke omstilling ved å se fire timer inn i et excel-ark. Du må ut og snakke med dem som har skoene på. Nå kan jeg ikke garantere at det er papiraviser i denne næringen om 30 år, men jeg kan garantere at det kommer innovasjon og nyheter, avslutter Innovasjon Norge-sjefen.
