Det klages og det klages til Nærings- og fiskeridepartementet. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker får nok å gjøre dette året.
LES OGSÅ: Klagen fra Salmar.
Les OGSÅ: Klagen fra Cermaq
I forrige uke spurte iLaks Fiskeridepartementet om når klagene fra A-runden er ferdig. Det departementale svaret lyder:
-Departementet legger opp til en effektiv behandling av de ni klagesakene som er kommet inn for grønne oppdrettstillatelser i gruppe A, men kan for øyeblikket ikke si noe konkret om når behandlingen av klagene vil være ferdigstilt.
I mellomtiden renner det inn nye klager. Denne gangen fra gruppe C. På side etter side argumenteres det for og imot søknader. Her er noen av klagene:
Rogaland Fjordbruk og
Sunnhordland Fjordbruk
Klagerne, som bruker advokatfirmaet Simonsen, Vogt Wiig As, klager over åtte sider. Hovedinnvendingene er:
- Faggruppa har ikke foretatt en teknologinøytral vurdering av søknadene.
- Gruppa har ikke sett klageren tiltakspakke. – Søknaden innebærer produksjon i lukket anlegg i minst like stor del av produksjonsfasen som andre søkere har fått tilsagn om.
- Faggruppa har ikke sett klagerens konsept med produksjon av stor smolt.
- Det er mangler ved Faggruppas skjønnsutøvelse. Det er en for ensidig vekt på ny, usikker teknologi.
- Det mangler begrunnelse for «at delvis produksjon i lukkede og flytende anlegg i sjø basert på saltvann gir større miljøpotensial enn delvis produksjon i landanlegg basert på ferskvann.
Aquaculture Innovation
Selskapet klager på bare to sider og hevder at deres søknad er dokumentert, noe andre søknader ikke er.
-Ved gjennomgang av de 10 søknadene som er innvilget, fremgår det klart at med unntak av søknadene fra Norsk Havbrukssenter, Bindalslaks og Senja Akvakultur, så har Aquaculture Innovation lagt fram en langt sterkere dokumentasjon, både med hensyn til teknologi og driftsopplegg, enn de syv øvrige søknadene som er innvilget, skrives det i klagen.
AkvaDesign
Selskapet klager over seks sider via advokatfirmaet Viersholm.
I likhet med flere andre klagere, vises det til at Faggruppen ikke har rangert søknadene, «men i stedet foretatt en vilkårlig utvelgelse». Selskapet minner om deres konsept innebærer produksjon i lukkede merder.
-Dersom Faggruppen har lagt til grunn at lukkede merder faktisk skal benyttes i hele produksjonssyklusen for all MTB er tildelingen i strid med forskriften. AkvaDesigns drift har klart mer potensial for samlet miljøforbedring enn drift der bare en svært liten del av produksjonen foregår i lukkede merder. AkvaDesign skal da etter tildelingsforskriften prioriteres (..), og skulle vært tildelt konsesjon i gruppe C. Tildelingen er derfor i strid med forskriften, og må omgjøres, skriver selskapet.
Damman As
Selskapet klager på en side og underskriver klagen selv.
Klageren skriver at Faggruppen har oversett at selskapet planlegger å produsere et mindre kvantum enn andre, maksimalt 850 tonn per konsesjon. Selskapet protesterer også mot at Marine Harvest og Lerøy Vest kommer i betraktning fordi selskapene har rapportert flere rømminger.
Fjordlaks Aqua
Advokatfirmaet SteenstrupStordrange representerer Fjordlaks Aqua. Det klages over 13 sider.
Selskapet klager over at det er umulig å se om Faggruppa har utvist akseptabelt faglig skjønn. Også i denne klagen vises det til at Faggruppen ikke har rangert klagene. Fjordlaks Aqua stiller spørsmål ved om Faggruppen har opptrådt lojalt i forhold til departementets mandat. I klagen skrives det at dersom departementet hadde ment at C-runden skulle være en konkurranse om å finne de beste lukkede anlegg, ville de skrevet det i forskriften.
Erko Seafood
Advokatfirmaet Thommessen bistår Erko. Advokatene klager over seks sider.
Det klages over at Faggruppen ikke har begrunnet sine valg og at det derfor er vanskelig å vurdere om det er foretatt riktig og forsvarlig skjønn.
-Det fremstår som temmelig klart at Erkos løsning med produksjon i et landbasert anlegg fram til fisken er inntil 1000 gram vil ha et større potensial for miljøforbedring i forhold til påslag/spredning av lakselus og rømming enn produksjon i lukket flytende anlegg i samme produksjonsperiode.
Eide Fjordbruk
Selskapet klager selv over tre sider. Eide Fjordbruk mener at Faggruppen ikke har lov å legge alle egg i samme kurv.
-Samtlige av tilsagnene er gitt til ett og samme konsept, nemlig lukket anlegg (9 av dem i sjø og ett på land). Selv om det er variasjoner innenfor hvordan de lukkede anleggene skal drives har man likevel i det vesentligste lagt til grunn én type teknologi, skriver selskapet og viser til forskriften der C-runden skal bidra til å utvikle nye teknologiske løsninger (flertall).
Eide Fjordbruk mener det var feil av Faggruppen å nekte «triploid-prosjekter i sør» (men godta dem i nord). Og klager til sist over at det var feil å ikke vektlegge bruk av leppefisk.
Isqueen
Lofoten-selskapet klager selv over to sider. Selskapet mener at Faggruppen har misforstått søknaden. I avslaget skriver gruppen at Isqueen skal sette ut postsmolt på 300-350 gram. Det er feil. Utsett av laks på 500 gram er avtalefestet og den vil etter hvert øke til 750 gram. Selskapet mener dermed at deres søknad er bedre enn andre selskaps. Selskapet viser videre til at bedre sertifisering, høyere bemanning, sesongtilpasset rensefiskstrategi og Mucosal mapping burde talt til selskapets gunst og argumenterer for det.
Grytåga Settefisk
Smoltselskapet på Helgeland klager selv og over syv sider. Selskapet har tre ankepunkter mot Faggruppen. For det første mener selskapet at gruppen har utelatt vesentlig informasjon i konseptet i vurderingen. For det andre mener Grytåga at det er tildelt konsesjoner til konsepter som ikke har nødvendig dokumentasjon. Til sist mener Grytåga at Faggruppas vurderinger av søknader med størst miljøpotensial er feilaktig.
Nordfjord Forsøksstasjon.
Selskapet klarer over tre sider og fører klagen selv i pennen.
Selskapets hovedankepunkt er at det er tildelt tillatelser til selskap som oppfyller færre krav enn søkeren.
Selskapet viser til at kriteriene «stor settefisk», «luseskjørt», «rensefisk», «forsterka nøter» og «merking av settefisk». De som har fått tillatelse oppfyller to-fire av disse kravene, mens Nordfjord Forsøksstasjon oppfyller alle fem.
S.U.S Follalaks
Tarald Sivertsen og Lars Andersen representerer Follalaks (Selskap under stiftelse). Selskapet klager over tre sider og har skrevet klagen selv.
Selskapet klager over to forhold. For det første viser klagerne til at deres konsept med «Akseptgrenser» ikke er «vurdert tilstrekkelig». For det andre peker klagerne på at Faggruppen ikke har vurdert andre konsept enn lukkede anlegg.
Svanøy Havbruk
Advokatfirmaet SteenstrupStordrange representerer Svanøy Havbruk, som klager over fire sider.
Selskapet hevder at faggruppen har opptrådt i strid med regelverket når «Faggruppa ikke legger positiv vekt på at Svanøy Havbruk har tilbudt å bruke termisk avluser ved sitt anlegg». Selskapet mener at løsningen er tilstrekkelig dokumentert.
-Vi mener at bruk av den termiske avluseren i tradisjonell merdoppdrett har potensial til å gi et vesentlig, og muligens avgjørende, bidrag til å holde lusesituasjonen under kontroll, skriver advokat Halfdan Mellbye i klagen.
Romar Akva
Selskapet klager selv via et brev på to sider.
Selskapet klager over saksbehandling og uakseptabel søknadsbehandling.
-Dersom en kun etterspør utsett av smolt mellom 400-1000 gram fra lukkede system, burde dette ha vært spesifisert i utlysningen. Her føres søkerne bak lyset. Det er etter vårt syn uakseptabelt, skrives det i klagen.
Romar ønsket å avluse med ferskvann.
-Faggruppa konkluderer med at vår avlusing med ferskvann har liten overføringsverdi. Vi vil bestride det. Det er mer enn nok ferskvann til å avluse norske oppdrettsanlegg, skriver Romar Akva i klagen.
Osland Havbruk
Selskapet bruker to sider på en egenskrevet klage. Selskapet har satset på stor smolt med kort sjøfase.
-Flere av prosjektene med lukkede anlegg som er prioritert av Faggruppa er etter vår vurdering for uprøvd til at de kan vinne fram i denne konsesjonsrunden. Flere av dem har nylig fått FoU-konsesjoner, og andre er bare på planleggingsstadiet, skriver selskapet.
Norsk Sjømat
I en firesiders klage stiller Norsk Sjømat seg spørrende ved «den ensidige prioritering på lukkede anlegg som gruppen har valgt». Norsk Sjømat hadde satset på stor postsmolt (250-400 gram), spissnot, bruk av steril fisk, årlig sertifisering og genetisk merking, men vant ikke fram. Gjennom en tabell viser selskapet til at deres søknad er bedre enn søkere som har fått tillatelse.
Lofottorsk
Selskapet klager selv via to sider. Selskapet viser til at fire av dem som fikk tillatelse, Hardingsmolt, Lerøy Hydrotech, Cermaq og Nekton Havbruk, først ble forkastet på grunn av manglende dokumentasjon. Lofottorsk satset i sin søknad på en sikringsnot rundt merden, hvor rømt laks kunne gjenfanges.
Helgeland Havbruksstasjon
Selskapet bruker tre sider på en egenskrevet klage.
Selskapet satset på steril fisk, stor settefisk, fisk med økt motstand mot lus, bruk av luseskjørt og rensefisk. Selskapet betoner at deres settefisk er betydelig større enn konsepter som Faggruppen har sagt ja til.
Selskapet klager over saksbehandlingsfeil (miljøpotensialet til hver enkelt søker er ikke beregnet), feilaktige vurderinger og at Faggruppen ikke har tatt hensyn til at krav om videreformidling ikke kan være tillagt vekt.
