Årets søkertall til høyere utdanning.
Også i år er det rift om de fleste studieplassene innen havbruk og akvakultur på landets universiteter. For en plass på havbruksdrift -og ledelse ved NORD Universitet i Bodø, blir kampen hardest. Her får bare hver fjerde student sitt førstevalg innfridd. Det er 199 søkere til 50 studieplasser. Nesten like stor kamp om plassene blir det i Ålesund, der 121 personer har søkt på de 35 plassene ved NTNUs studie i biomarin innovasjon.
Sted | Institusjon | Studie | 2023 Førstevalg | Plasser | 2022 Førstevalg | |
Bodø | NORD | Havbruksdrift og ledelse | 199 | 50 | 176 | |
Ålesund | NTNU | Biomarin Innovasjon | 121 | 35 | 124 | |
Bergen | UiB | Fiskehelse – akvamedisin | 74 | 25 | 88 | |
Bergen | UiB | Havbruk sivilingeniør | 55 | 20 | 58 | |
Tromsø | UIT | Fiskeri- og havbruksvitenskap | 130 | 60 | 167 | |
Tromsø | UIT | Akvamedisin | 51 | 25 | 38 | |
Trondheim | NTNU | Havbruk ingeniør | 66 | 35 | 37 | |
Ås | NMBU | Akvakultur | 43 | 30 | 41 |
Kilde: samordnaopptak.no
Mener de leverer
Foran det som er i ferd med å bli Blått Bygg ved NORD Universitet i Bodø, treffer iLaks studentene Lene Øy (23) og Hans Arne Frantzen (22). Her er de sammen med Chris André Johnsen, førsteamanuensis ved fakultet for biovitenskap og akvakultur.
– Disse tallene er jo kjempebra for havbruksdrift- og ledelse. Det er en veldig gledelig nyhet, både for fakultetet og for meg som studieprogramansvarlig, sier en fornøyd Johnsen.
Det er en økning på mer enn 14 prosent i antall førsteprioritetssøkere fra fjoråret, noe Johnsen mener viser at NORD leverer et godt og attraktivt studieprogram.
– Dette er et veletablert studieprogram med lang historie, og som samtidig evner å tilpasse seg de nye behovene ute i næringslivet. Studieprogrammet vil også i fremtiden fokusere på en tett relasjon til næringslivet. Gjennom økt samarbeid, praksis, utvikling av relevante emner, og en mulighet til å fordype seg i en bacheloroppgave. Det ligger også til rette til å fortsette på en master i biovitenskap for de som ønsker dette, forteller Chris André Johnsen.
Ulike bakgrunner
Hans Arne Frantzen er fra Gravdal i Lofoten og går nå tredje året på havbruksdrift- og ledelse. Planen var egentlig ei fremtid innen skipsmegling. Men da studievalget stod for døra slo koronapandemien inn og valget ble justert. Erfaringene fra sommerjobber hos Ellingsen Seafood førte han til dette studiet.
– Jeg har alltid hatt en stor interesse for havet. Etter å ha fått oppleve ulike arenaer, som Lofotseminaret og AquaNor, og praksisperioder hos Nordlaks og SalMar, ble jeg overbevist om at dette var det rette valget, sier Frantzen.
Lene Øy forteller hun er ekte byjente fra Trondheim. Selv hadde hun ingen kunnskap om næringa før hun søkte seg hit. Det eneste hun hadde lagt merke til av den, var noen ringer som lå i ute i fjorden ved familiens hytte. Etter å ha flyttet til Bodø har både interessen og kompetansen økt betydelig. I dag jobber hun deltid med forretningsutvikling for Olaisen Blue, et innovasjonsselskap etablert av Aino Olaisen.
– Jeg hadde min første praksis som produksjonsarbeider ved SalMar sitt slakteri på Frøya. Siden den gang har jeg hatt praksis hos Cermaq. I samarbeid med dem og BioSort skal jeg skrive min bachelor oppgave. Det blir å sammenligne resultater fra iFarm med mer tradisjonelle velferdsresultat, forteller Øy, som etter studiet skal være trainee i Cermaq de neste to årene.
Går for en master
Hans Arne Frantzen planlegger å gå direkte videre med en mastergrad. Den kan han ta nærmest utafor egen stuedør, hos STIM i Lofoten.
– STIM er et selskap jeg har lagt godt merke til. Har sans for folka der og retningen de tar, ikke minst med bakteriofag. Jeg blir å drøfte mer med dem etter hvert hvilken spesialisering det blir for mastergraden, sier han.
– Jeg syns samspillet mellom biologi og økonomi er det som er mest spennende. Nylig så jeg en presentasjon av Dag Sletmo i DNB, som viste til at det er biologiske kostnadene som øker mest. Hvordan vi kan få ned de kostnadene er interessant, mener Frantzen.
– Jeg vil gjerne være med å bidra til å utvikle næringa for framtida. Finne løsninger som kan gjøre en forskjell. Det er potensial i alle ledd, selv med høye laksepriser må en se på de økte kostnadene, sier han, som i så måte også har gjort seg tanker om grunnrente.
– Ser en på grunnrenteskatten som kom, så kan det være noe positivt med den. Det må bli mer fokus på driftsoptimalisering. Nå må mange skjerpe seg litt. Kanskje var det en liten fordel at denne skatten kom, smiler Hans Arne Frantzen til slutt.