Tre søknader er kommet så langt, etter at regjeringen varslet nye konsesjoner som skal utvikle fremtidens oppdrett.
– Det har vært ganske mange telefoner, det virker som om det er stor interesse for dette, sier rådgiver Mari Sørensen Aksnes i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Det er Fiskeridirektoratet som har fått ansvar for å behandle søknadene som kommer.
Mens dagens konsesjoner deles ut mot høye beløper, skal utviklingstillatelser tildeles vederlagsfritt for inntil 15 år.
Målet med utviklingstillatelsene er å utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står overfor. Lus og rømming er de to store hovedutfordringene til næringen, i tillegg til ulike sykdommer. De tre som har søkt om utviklingstillatelse har ulike løsninger på dette.
Dette er søkerne:
1. Måsøval Fiskeoppdrett
Har søkt om tre utviklingskonsesjoner på 780 tonn hver. Planen er å teste ut laksetanken Helixir, som er utviklet i samarbeid med Stranda Prolog. Flåten kobles til oppdrettsanlegget, og all avlusing av fisken skal skje inni den. Målet er å få en medikamentell avlusning av laks og ørret under kontrollerte betingelser.
Den første flåten er ferdig.
– Vi venter på den siste godkjenningen fra Sjøfartsdirektoratet og den venter vi fortsatt å motta i 2015, selv om det ikke er mange dager igjen, skriver adm. direktør Asle Rønning i Måsøval Fiskeoppdrett i en e-post til Sysla.
En utviklingstillatelse vil være viktig for oppdrettsselskapet.
– Helixir slik den fremstår i dag, er en prototyp på en ny behandlingsmetode for laks som ikke er dokumentert eller utprøvd, sier Rønning i e-posten.
Han legger til at hvis Måsøval skal ta ansvar for utvikling, testing og dokumentasjon av ulike behandlingsalternativer, samt videreutvikling av prototypen, så trenger selskapet risikoavlastningen som en utviklingskonsesjon vil gi.
– Til forskjell fra dagens metoder, hvor avlusing skjer batchvis, innebærer metoden en kontinuerlig avlusingsprosess i en behandlingstank, sier Rønning.
Stranda Prolog har allerede fått flere priser for laksehospitalet, i en fylkeskommunal kåring og Innovasjonsprisen på årets AquaNor-messe.
2. Nordlaks
Har planer om å bygge et 430 meter langt og 54 meter bredt oppdrettsskip. Planen er at skipet skal ligge på svai, forankret i bunnen med teknologiske løsninger fra offshoreindustrien. Kapasiteten blir på 10.000 tonn laks – over to millioner fisk. Det var Bladet Vesterålen som først skrev om skipet.
– Dette blir et semilukket anlegg med skillevegger og åpning i bunnen. Det vil også være mulig å heve og senke merdsystemet, både for service og vedlikehold, men også for å ha muligheten til heve merdene ved ekstremt dårlig vær. Det er en fleksibilitet som er helt nødvendig, sa adm. direktør Inge Berg i Nordlaks til iLaks da nyheten ble kjent.
Hvis selskapet får utviklingskonsesjon, er målet å starte med oppdrettsskipene i 2017.
3. Salmar
Har lenge jobbet med å realisere sin havgående merd, bygget på offshoreteknologi. Salmar fikk avslag da såkalte mørkegrønne konsesjoner ble gitt, men satser nå på ny frisk.
Oppdrettselskapet er i dialog med verftet som skal bygge havmerden, og med norske leverandører som skal levere utstyr til byggingen.
– Nå er det bare å vente og håpe på det beste. Om få dager tror jeg vi vet hvilken vei det vil gå. Går alt etter planen, og slik som de signalene vi har fått, vil det komme fisk i havmerden sommeren 2017, sa adm. direktør Leif Inge Nordhammer under 3. kvartalspresentasjonen, ifølge iLaks.
Behandlingen av søknadene skal skje fortløpende. Men når de første utviklingstillatelsene vil bli gitt, er foreløpig åpent.
– Det er for tidlig å si. Vi holder fremdeles på å utarbeide retningslinjene, sier Mari Aksnes i Fiskeridirektoratet.
