Her dyrker de 100 tonn tare i året

– Vi startet med en idé om å produsere tare til bioenergi, men vi har etter hvert sett at det er stor etterspørsel etter råstoffet i andre markeder med høyere verdi, som menneskelig konsum for eksempel, sier daglig leder Jon Funderud til Sysla.

Han har vært med siden starten, og tok over som daglig leder for en måneds tid siden.

20 konsesjoner

Seaweed Energy Solutions har patentert et eget dyrkingssystem for tare, der taren dyrkes på todimensjonale flak.

– I Asia dyrkes den på tau, men vi tror vår metode kan være lettere å få til i mer eksponerte farvann, sier Funderud.

• Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare

Hav-grønnsak

Taredyrkingen på Frøya er fremdeles på pilotstadiet, men Seaweed Energy Solutions har likevel ett av de største anleggene i Europa.

– Hensikten er både å demonstrere dyrkingsmetoder i stor skala og vise at vi er i stand til å dyrke i Norge. Men det er også å vise frem nye markeder. Vi er blant annet med på et prosjekt som skal utvikle nytt laksefôr, sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Der skal vi se på de funksjonelle egenskapene til tare, om det kan bedre fordøyelsen og helsen, sier Funderud.

Selskapet ser på mulighetene for bruk av tare også til mat til mennesker, både som en hav-grønnsak og som helsekost.

– Vi samarbeider med Biotrål, som driver med villhøsting av tare. De bygger en fabrikk for prosessering, der de også skal bruke dyrket råstoff fra oss.

• Les også: Austevollinger satser på tang og tare

Bioraffineri

Før tare kan brukes i drivstoff, må det utvikles bioraffineri for tare, der ulike deler kan tas ut til ulike markeder.

– Man er på forskningsstadiet, men det kommer helt sikkert. Da må vi stå klare med råstoffet, sier Funderud.

Stort i Asia

I Asia er makroalger som tang og tare stor industri. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon.

Makroalgene brukes i mat, fôr, til energi, gjødsel, kosmetikk, kosttilskudd og i legemiddelindustrien, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), som jobber med å kartlegge bruksområder og se på potensialet for tang og tare.

– Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen, sier Margarita Novoa-Garrido ved Nibio i en pressemelding.

• Les også: – Vi skal bli best i verden

– Mye å jobbe med

Hun mener at potensialet for dyrking av makroalger i Norge er stort, men understreker at det er en lang vei å gå.

– Det er mye vi fortsatt må jobbe med for å få ned produksjonskostnadene i hele verdikjeden. Slik det er nå er det ikke lønnsomt å dyrke alger, men det kan bli det om man får jobbet videre med produksjons- og prosesseringsteknologi, sier hun.

Funderud tror løsningen er å utvikle mer automatiserte metoder for taredyrking, og nettopp det er noe Seaweed Energy Solutions jobber med.

– Vi ser at etterspørselen etter tare har økt de siste 2-3 årene. Da vi startet for fem år siden, var det lite snakk om det. Men nå har det kommet rundt 20 konsesjoner for småskala dyrking langs norskekysten, og det er også en økt etterspørsel etter råstoffet.

Årsresultat Seaweed Energy Solutions (i mill. kr.)