Her blir brukte oppdrettsredskaper om til ny råvare

I en industrihall i Tauragė i Litauen ligger brukte notlin og tauverk stablet i hauger. Her passerer over hundre tonn kasserte redskap fra de blå næringene hver uke. En betydelig andel har hatt sitt liv i norsk fiskeri og havbruk.

Anlegget drives av Nofir, og det som ankommer fabrikken, er sammensatte produkter konstruert for lang levetid i krevende miljøer. Notlin, tauverk, metallringer og blylodd sitter tett integrert. Før materialet kan inngå i nye produksjonsløp, må det skilles fra hverandre.

Metallringer klippes, blylodd fjernes, tauverk sorteres etter plasttype. Noe arbeid gjøres manuelt. Annet kuttes maskinelt før materialene presses og klargjøres for videre transport.

– Hvert redskap er i praksis et sammensatt produkt. Det er satt sammen for å tåle belastning i mange år, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.

Han peker på at mye av verdiskapingen skjer i nettopp denne fasen.

– Jo mer vi får skilt ut fra materialene, desto høyere verdi får de i neste ledd. Det er her grunnlaget legges for at plasten kan brukes i nye produkter, sier han.

Målet er ikke bare å håndtere avfall, men å levere en råvare som kan inngå i videre industriell produksjon.

Fra norske merder til europeisk storindustri
Når redskapene er sortert og klargjort, sendes materialet videre til spesialiserte gjenvinningsaktører i Europa. Blant samarbeidspartnerne er italienske Aquafil, som regenererer nylon til ECONYL.

ECONYL brukes i tepper, tekstiler og tekniske komponenter der slitestyrke er avgjørende.

– Det er viktig for oss at materialet faktisk går tilbake i produkter med tydelige bruksområder. Da blir dette en reell ressursstrøm, sier Aleksandersen. 

Han peker samtidig på at volumene fra Norge har økt de siste årene.

– Vi ser at flere aktører planlegger utskifting og retur som en normal del av driften. Det gir mer stabile leveranser og gjør at vi kan jobbe mer effektivt gjennom hele kjeden. 

Ifølge Aleksandersen handler utviklingen blant annet om holdningsarbeidet som er gjort i næringen den siste tiden. 

– Det har vært et tydelig fokus på ansvar og gjenvinning i næringen de siste årene. Det merker vi i praksis. Flere tenker helhetlig rundt utstyrets levetid.

Behovet tydeliggjøres stadig
Over hundre tonn per uke gjennom ett anlegg illustrerer både volum og behov for struktur. Logistikk, dokumentasjon og materialkontroll må fungere gjennom hele verdikjeden.

Parallelt er det økende krav til sirkularitet og dokumentasjon i næringen. Lovfestet produsentansvar for plast i de blå næringene bidrar til å tydeliggjøre behovet for fungerende retur- og behandlingsløsninger.

– Infrastruktur må være på plass når utstyret tas ut av drift. Det er avgjørende at systemet fungerer i praksis, ikke bare på papiret.

I Tauragė er prosessen industrialisert. Demontering og sortering skjer systematisk før materialene sendes videre til neste ledd.

Det handler i praksis om å gjøre brukte redskaper om til nye ressurser – i skala.

Når volumene øker og kravene skjerpes, blir materialhåndtering en stadig mer integrert del av fiskeri- og havbruksnæringens samlede verdikjede.

Og for redskapene som en gang sto i sjøen langs norskekysten, fortsetter løpet i en annen del av Europa.