Nordland er langt. Tar liksom aldri slutt. Nå er jeg i Tjeldsund og står på terskelen til Troms. 1.766 km hjemmefra. Lunsjen i dag, nydelig akkar forresten, spiste jeg i Hamsuns rike i Hamarøy.
Etter det hadde jeg et møte med spekkhoggerne Siv og Per ytterst i Tysfjord. Snålt par. For dem var verden svart/hvit. Nå var de stappmette av sild og kjeppjaget desserten. En liten mulle som hadde forvillet seg altfor lang mot nord.
Ellers har dagen vært torsk, torsk og atter torsk. Til tross for at vi er nokså forskjellige, føler jeg et visst slektskap med torsken. Vi vandrer langt og vender alltid tilbake dit vi ble født. Og der vi laks hadde stor betydning for bosetting oppover alle elvedalene i Norge, er det torsken som bestemte adressene langs kysten.
Nå er hele Vestfjorden fylt med skrei som bare har én ting i hodet – sex. Jeg har svømt i skyer av rogn og melke i hele dag. Det må ha vært millioner av torsk som deltok i tidenes orgie. Og overalt lurte farer i form av digre pilker og skumle garn. Jeg unnslapp med nød og neppe et par ganger. Her inne i sundet er det heldigvis mye roligere. Tror jeg tar kvelden her. Snakkes!
Beretningen om villaksen Aris ferd fra Akerselva til Kirkenes skrives av Erik Sterud, fagsjef i Norske Lakseelver.
