– Helt siden vi reetablerte familiebedriften i 2010, har vi ønsket å levere en helt unik kvalitet

Prinsesser og diamanter fra Averøya.

Ute ved Henda, ytterst på Averøya, ligger det som er verdens største lukkede ventemerder. Det forteller en stolt leder, og medeier i Pure Norwegian Seafood, Eldar Arne Henden. Han er fjerde generasjon Henden som driver virksomheten på Nordmøre.

Fokuset er å levere egen merkevare til de mest eksklusive kundene i inn og utland. Med ansvar for all slakting og salg for Måsøval har aktiviteten skutt i været.

Henden forteller iLaks at presenningen som sørger for å holde de tre lukkede merdene rommer 11.000 kubikk vann. Merdene kom på plass for et drøyt år siden, og sørger for mer stabil råstofftilgang enn tidligere. Merden er sertifisert for å romme 700 tonn fisk. Men nå står det kun rundt 200 tonn i merdene. Natta før var «Njord Pioner» her for å levere fisk fra Frøya.

– Det er veldig kjekt å kunne dra råstoff ned fra Trøndelag og til Nordmøre. Trenden har vært det motsatte i mange år, smiler han fornøyd.

– Vi har også levendekjøling, det er det heller ikke mange slakterier i landet som har, legger Henden til. Ifølge han har det en positiv effekt på kjøttkvaliteten.

To skift i september
På tampen av sommerferien slaktes rundt 60 tonn dagen med ett skift. Da er mellom 20 og 30 personer i sving i slakteriet, fordelt mellom pakkeriet og fryseriet. I september og ut året er det planlagt for to skift, og med det dobles slaktetallet. Frysen har en kapasitet på 35 tonn pr døgn, og Henden forventer at det nå går inn i en sesong der det blir mer fryst fisk.

Henden forteller at markedet er i bevegelse. Nederland har nå tatt Frankrikes posisjon som det største mottakerlandet av deres fisk.

– I år har det også blitt en del produksjonsfisk. Her er det store årsvariasjoner med typisk sårproblematikk på våren og kjønnsmodning på høsten. Havet er lunefullt og ofte er det en kombinasjon av faktorer som påvirker fiskehelse, sier han.

– Fiskevelferd er styrende for hvordan planleggingen av slakt blir planlagt. Oftere enn før blir planer endret på grunn av biologiske forhold som påvirker fiskevelferden. Utfordrende for alle planer, men bra for fisken poengterer Henden.

Nede i slakteriet er dagens slakting unnagjort og anlegget er straks vasket ferdig. De siste kassene med Pure fisk er i ferd med å bli lastet ombord dagens siste bil. Når det ikke slaktes, er det tid for vedlikehold. Da er det den eneste kvinne på teknisk stab, 23 år gamle Nikoline Gjersvik fra Averøya, sin tur med verktøykassa.

– I et slakteriet er det mye sjøvannvann og vasking, noe som lett kan føre til en del korrosjon. Det er vel den største utfordringen, forteller Gjersvik. Hun har vært i jobben som automatiker kun en måneds tid.

– Jeg begynner nå å komme godt inn i jobben, og trives veldig godt. Sammen med ledelsen skal vi lage gode planer for hva som kan gjøres og når. Det blir en del generelt vedlikehold, men minst like viktig er det å forbygge, slik at slaktingen kan opprettholdes uten særlig stans, sier hun.

– Teknikere, som Gjersvik, er kompetanse vi ofte sliter med å få på plass. På Vestlandet foregår det mye som suger til seg den typen ressurser, sier Eldar Arne Henden.

Satset på egen prinsesse
For nær ti år siden ble Pure Norwegian Seafood, som eneste norske, sertifisert for å produsere laks etter den franske kvalitetsstandarden Label Rouge. Men det skulle vise seg etter hvert at den fransk landbruksstandarden ble for rigid. De etablerte, det de mener er en like god produksjons-standard, Pure Princess og Pure Diamond.

– Helt siden vi reetablerte familiebedriften i 2010, har vi ønsket å levere en helt unik kvalitet og standard. Differensiere oss fra andre, gjennom å levere bedre kvalitet til kunder som vil betale for ekstra bra fisk, forteller Eldar Arne Henden.

– Vi forlot Label Rouge-regimet fordi vi opplevde det for tungvint. Det er jo utviklet av det franske landbruksdepartementet, og det ble vanskelig når det var endringer i vår produksjon. Måten vi produserer fisken på i Norge krever også fleksibilitet, forklarer han.

– Med Label Rouge klarte vi rett og slett ikke å være leveringsdyktig når produksjonen måtte ta hensyn til ikke planlagte hendelser, som avlusing, sykdom eller annet for påvirket slaktetidspunkt. Og er en ikke leveringsdyktig, så blir det vanskelig å bygge et godt marked, sier Henden.

Han mener at selv om de forlot den franske standarden, så er renomméet til deres fisk absolutt intakt.

– Det er marginale forskjeller. Vi videreførte det beste av Label Rouge i forhold til kvalitet, men gjort tilpasninger til det produksjonsregimet vi har i dag, sier han.

Én av de mer eksklusive kundene er sveitsiske Balik. De produserer røkt laks til både det engelske og saudi-arabiske kongehuset og til første klasse hos de beste flyselskapene. Fra Averøya sendes nå Pure Diamond, som er den fryste versjonen av Princess, til alpelandsbyen Ebersol.

– De er faktisk mer fornøyde nå enn før. Leveransen er mer stabil, og fiskene har en jevnere kvalitet, sier Henden.

Han vil verken røpe pris eller nøyaktig volum til sveitserne, men sier det dreier seg om noen hundre tonn i året.

Stamfisk, kveite og litt torsk
Foruten Måsøvals laks, slakter de en del stamfisk for Mowi, og all kveite fra Nordic Halibut som ligger i nabolaget. De siste årene har det blitt slaktet i overkant av 500 tonn, men i år anslår de at volumet kan bli rundt 1.000 tonn kveite. Noen hundre tonn torsk blir det også, men det er mest for å avhjelpe andre.

– Vi slakter så mye som vi kan av Måsøvals fisk her, men nå er volumene såpass store at vi på det meste har brukt fem ulike slakterier samtidig. I fjor slaktet vi totalt vel 23.000 tonn laks. I år blir det trolig noe mer, og vi forventer å kunne håndtere opp mot 12.000 tonn av dem her, sier Henden.

– Det er mye bra som nå foregår her på Averøya. Vi har investert mye de siste årene, og modernisert slakteriet. Vi har vokst vanvittig de siste årene, og har fortsatt vekst. Vi jobber videre med å kunne øke kapasiteten. I alle år har vi hatt for lite råstoff, men nå har det selvsagt løsnet, avslutter en fornøyd Eldar Arne Henden.